Når ekteskapet blir et fangenskap
EKTESKAP: De som bryter ut av et voldelig ekteskap, må kunne stole på at vi som samfunn kan beskytte dem. Velferdsstaten må rigges slik at det er mulig for hvem som helst.
Business woman in hotel room«Vi må både styrke de voldsutsattes rettigheter og styrke velferdsstaten. Det hjelper ikke bare å styrke hjelpetilbud som krisesenter, selv om det utgjør en vesentlig del.», skriver Ane Fossum.(Foto: Jan Haas/NTB)
Enkelte ekteskap skal ikke vare, og vi som samfunn har en plikt til å hjelpe dem som vil bryte ut. I dag lever altfor mange i dette landet i voldelige ekteskap. Kvinner, for det er i hovedsak kvinner som utsettes for alvorlig partnervold, lever i ekteskap som er som fangenskap. De blir kontrollert, kuet, undertrykt, skremt, slått, sparket eller forsøkt kvelt. Mange er redde for å bryte ut. Ikke bare fordi de ikke vet hvordan den voldelige partneren vil reagere – men fordi de ikke ser noe alternativ. De ser ikke hvordan de skal klare seg på egen hånd, utenfor ekteskapet – og det må vi som samfunn legge til rette for at de kan.
Et konstant samtykke
Velferdsstaten må rigges slik at det er mulig for hvem som helst å bryte ut av et voldelig ekteskap. Selv om man ikke har tilgang til egen økonomi, egen bolig, jobb eller utdanning. Ingen skal være tvunget til å leve i et voldelig ekteskap fordi man ikke ser noen annen mulighet. Hvis en kvinne kommer til Norge gjennom familiegjenforening, må hun bo fem år i Norge før hun har rett på varig oppholdstillatelse. Det betyr at de ikke bare kan gå fra en voldelig partner før det har gått fem år, i frykt for å bli kastet ut av landet. Systemet er med på å holde kvinnene fanget i voldelige ekteskap.
Bestill abonnement her
KJØP