Ekteskap i kjærlighetens tid
EKTESKAPET: Knyttet til ekteskap og samliv er det spørsmålet jeg hører fra mennesker i dag, dette: Hvor kan jeg finne kjærlighet og tilhørighet? Behovet for å leve i et ekteskap er sekundært.
Ingeborg Sommer«Kirken må ta på alvor at ekteskapet (heldigvis) ikke lenger er en ordning som er nødvendig for det enkelte menneskets liv og hverdag», skriver prost Ingeborg B. Sommer.(Foto: Erlend Berge)
Det er sommer og bryllupstid. Kirker og rådhus fylles av feststemte mennesker. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at stadig færre gifter seg, og vi venter lenger enn tidligere før vi inngår ekteskap. De fleste par starter samlivet som samboere. I vår sekulære tid er det individets frihet som står i fokus. Det er ikke lenger det religiøse eller offentlige ved samlivet som er det viktigste når to mennesker velger å dele liv og hverdag med hverandre.
Det er heller ikke fjerne tiders foreningen av slekter eller juss og avtaleverk som får oss til å juble, skåle og plinge på glassene i håp om at de nygifte vil kysse – som om det var for første gang. Det er ikke ordningen vi lengter etter. Det er kjærligheten!
I årtusener, og i hele kirkens tid, har ekteskapet vært en grunnleggende del av samfunnets struktur. Likevel har ekteskapets form og funksjon endret seg mye gjennom tiden. En gang definerte det blant annet kvinners juridiske rettigheter og sosiale status. Dette viser at ekteskapet som ordning også kan representere undertrykkende strukturer. Ekteskapet er derfor ikke er et gode i seg selv.
Bestill abonnement her
KJØP
