Nei, vi glemmer aldri 22. juli. Igjen ble vi påmint alle som mistet livet. Alle navn ble lest opp. Vi støtter dette, og unner de berørte hver statlige krone; de mange millionene til minnesmerker, til 22. juli-senteret og støtte til drift av lokalavdelinger.
Og selvsagt all oppmerksomhet i mediene. Politikerne gjentar hvor viktig det er at nye generasjoner får kunnskap om 22. juli – skoleklasser er stadig innom temaet.
Men hvorfor minnes ikke storsamfunnet alle ofrene etter Norges absolutt største industrikatastrofe i fredstid? Kielland-katastrofen. Der 123 unge menn ble kastet i døden på grunn av norske myndigheters mangel på sikkerhet.
Der 89 overlevde til et liv med fysiske og psykiske skader, mareritt, PTSD, rus og dårlig økonomi. Alle barna som ble fratatt en far i livet, og som aldri fikk én eneste time med barnepsykolog. Ja, barna er i dag rundt 50 år, og har strevd seg igjennom livet helt uten at noen ville minnes deres pappa. Aldri noen opplesning av navnene på TV.
Ingen statsstøtte
Vil Ingen minnes Kielland? Skal vi helst glemme? Hva mener du, Jonas?
Ingen gir oss i Kielland-nettverket roser. De rosene vi kaster på havet mot plattformen som kantret 27. mars 1980, må vi kjøpe selv.
Men finnes det ikke noen statsstøtte til Kielland-nettverket, spør du kanskje? Nei, overlevende og etterlatte etter Kielland har aldri mottatt én eneste statlig krone til drift av sitt fellesskap. Ikke fordi vi ikke har søkt, nei vi har søkt og søkt til flere departementer og direktorater. Og vi har i to år prøvd å få statsminister, regjering og storting i tale. Dem har vi ikke fått svar av. Er det noe rundt Kielland som skal skjules og glemmes?
Vi har nettopp mistet vår mangeårige hærfører, vår kjære Odd Kristian (Kian) Reme. Han bisettes fredag fra St. Petri kirke i Stavanger. Med tapet av Kian har alle vi berørte etter Kielland-katastrofen mistet så usigelig mye.
Den store katastrofen
Vi vet at tidligere politiker Gunnar Berge støtter vår sak. Men han tviler på om noen kan videreføre Kian sin kamp for sannhet og forsoning etter Kielland-katastrofen.
Hils gjerne på oss, Gunnar Berge! Vi lover å videreføre Kian sin, og vår felles, kamp.
I oktober samles over 100 Kielland-overlevende, enker og barn for første gang i Oslo. Der vil de og pressen få presentert den brutale sannheten om hvorfor bolig-plattformen kantret, og ble til den store katastrofen den stormfulle kvelden i Nordsjøen.
De berørte får vite alt om statens svik, løgner og fortielser. Her kan vi takke Eva Joly og UiS-professor Marie Smith-Solbakken. Og så overleverer vi vår stevning mot staten. Vi har prøvd å få politikerne i tale lenge nok. Nå skal Kian sitt livsverk krones. Og nye generasjoner skal få høre om det Norge helst ville glemme.
Vi skal aldri glemme Kielland. Kan vi også få noen roser som vi kan kaste på havet?
