Som første delstat i USA har Louisiana nå bestemt at det skal henge en kopi av De ti bud i alle klasserom i offentlige skoler. Lovendringen gir en viktig indikasjon på den politiske utviklingen nasjonalt: Grupper av konservative kristne som ønsker å bruke statsapparatet til å gjøre USA til en kristen nasjon, ser nå at de har de rette folkene på rett plass til å få gjennomført omfattende endringer.
Mange konservative kristne mener at USA på 1960-tallet kastet Gud ut av skolen. Det skjedde da den føderale høyesteretten erklærte at bønn og bibellesning i regi av offentlige skoler var grunnlovsstridig. Den amerikanske grunnloven forbyr nemlig staten å vedta lover som fremmer religion eller hindrer fri religionsutøvelse.
Mange konservative kristne er uenige i denne forståelsen av grunnloven og jobber for å føre kristne elementer tilbake til skolen. Også Donald Trump spilte på dette da han i 2020 introduserte et «historisk tiltak» for å beskytte retten til å be på offentlige skoler. Selv om det aldri har vært forbudt med privat bønn, sendte denne symbolhandlingen et tydelig signal til en av hans viktigste velgergrupper om at han var rett mann for deres sak.
Mange konservative kristne mener at USA på 1960-tallet kastet Gud ut av skolen
«Kristen nasjonalisme»
I 1980 evaluerte den føderale høyesteretten for første gang en sak som involverte De ti bud. Her fastslo de at Kentuckys lov om å ha en kopi av De ti bud i alle klasserom var grunnlovsstridig ettersom dette fremmet religion snarere enn utdanningsformål. I 2005 trakk retten en liknende konklusjon om utstillingen av De ti bud i statens tinghus. Samtidig godtok de en steinplate med De ti bud utenfor delstatsparlamentet i Texas fordi denne stod sammen med andre minnesmerker for historiske personer og begivenheter.
Louisianas lov spiller på prinsippene fra denne siste dommen. Sammen med De ti bud må skolene også henge opp informasjon om De ti buds plass i amerikanske lærebøker. Dermed legitimeres tiltaket med kulturhistorisk relevans.
I tillegg åpner loven for at tre andre historiske dokumenter kan henges opp (Mayflower-pakten, uavhengighetserklæringen og Nordvest-forordningen). Dette er ikke bare et juridisk legitimeringstiltak. Samlet tegner disse dokumentene et bilde av det forskere har kalt «kristen nasjonalisme»: ideen om at USA ble grunnlagt som en kristen nasjon og fortsatt skal være en kristen nasjon, uttrykt både i lovgivning og i det offentlige rom. Det er med andre ord denne ideen som vil bli formidlet i Louisianas klasserom.
Kan skape presedens
Formålet med den nye loven er åpenbart. Etter Trumps utnevnelse av tre konservative dommere har høyesterett fått et sterkt kristenkonservativt flertall. Dette muliggjør opphevelse av tidligere avgjørelser, slik det skjedde med den kjente abortrettighetsdommen, Roe v. Wade, i 2022.
Når Louisianas lov blir utfordret av grupper som mener den bryter med grunnloven, kan den havne i høyesterett. Sannsynligheten er da stor for at retten godtar loven. Alle stater vil da kunne innføre liknende lover, og trolig vil det åpne for enda flere lover som direkte eller indirekte promoterer en bestemt versjon av kristendommen.
Louisianas nye lov er et symptom på hvor stor kontroll den religiøse høyresiden nå har fått i USA
Ideen om USA som kristen nasjon er særlig populær blant evangelikale kristne og har motivert mange til å gå inn i politikken nasjonalt, statlig og lokalt for å påvirke lovgivningen direkte. Men også andre grupper har bidratt til å skyve det amerikanske statsapparatet i kristenkonservativ retning.
Ifølge advokat Andrew Seidel fra organisasjonen Americans United for Separation of Church and State, har den konservative katolske juristen Leonard Leo spilt en nøkkelrolle i utviklingen av et mer konservativt føderalt rettssystem, blant annet gjennom organisasjonene Judicial Crisis Network og Federalist Society. For eksempel utarbeidet Leo listen over potensielle høyesterettsdommere som Trump publiserte og siden plukket sine tre nye dommerne fra. Også andre høyesterettsdommere har forbindelser med Leo. Fellesnevneren er at de er konservative katolikker.
Et symptom på den religiøse høyresidens makt
Også Louisiana-guvernør Jeff Landry er advokat og katolikk. Da han signerte loven 19. juni sa han: «Om du vil respektere rettsstaten, må du begynne med den opprinnelige lovgiveren, som var Moses.» Men de folkevalgtes optimisme og gode intensjoner endrer ikke det faktum at tiltaket er uheldig. Det hjelper lite å ha «Du skal ikke drepe» på veggen hvis du ikke har «Du skal ikke drepe» i hjertet.
For det er nettopp dette som er problemet med den typen kristendom som fokuserer på USA som en kristen nasjon: Negative hendelser, som naturkatastrofer og økende kriminalitet, tolkes som Guds misnøye med nasjonen, og løsningen antas å være lovgivning som presser frem en korrekt religionsutøvelse fra utsiden. Tilnærmingen bryter ikke bare med grunnlovens opprinnelige skille mellom kirke og stat, men setter også rettighetene til dem som ikke følger normene i fare.
Louisianas nye lov er et symptom på hvor stor kontroll den religiøse høyresiden nå har fått i USA. De religiøse lovene er ennå få, men med velvillige høyesterettsdommere kan endringer skje raskt. Og vinner Trump valget til høsten, kan de skje raskere.
