Norge er ikke Israels venn
PALESTINSK STAT: Det er dessverre grunn til å tro at anerkjennelse nå vil gi et negativt resultat. Dermed må man spørre: hvorfor nå?
ET FEILTRINN: I dag trer Norges anerkjennelse av den palestinske staten formelt i kraft. Torkel Brekke ser beslutningen som en videreføring av «den antikvariske tanken om venstresidens tilnærming til global politikk som en rettferdig kamp på vegne av den tredje verden». Bildet er fra regjeringens kunngjøring i Marmorhallen i Oslo 22. mai.
Erik Flaaris Johansen
28. mai anerkjenner Norge en palestinsk stat. To nasjonale bevegelser vokste fram i Palestina fra 1920-tallet, med voldelig konflikt mellom jøder og arabere som resultat. Britene konkluderte i 1937 med at den eneste løsningen var å dele Palestina i to. Etter andre verdenskrig og forsøket på utryddelsen av de europeiske jødene, vedtok FN i 1947 at det skulle opprettes to stater, en jødisk og en palestinsk.
En tostatsløsning med fredelig naboskap mellom Israel og Palestina, bør naturligvis fortsatt være et mål. Man har vært veldig nær en slik løsning en rekke ganger. Netanyahu har vært motstander av en palestinsk stat fordi han er overbevist om at full palestinsk kontroll over Vestbredden vil utgjøre en eksistensiell trussel mot Israel. Problemet er at Netanyahus alternativ, med stadig utvidelse av bosettinger og militærstyre, har uholdbare menneskelige og økonomiske kostnader for palestinere – og for israelere.
Et slag i ansiktet
Bestill abonnement her
KJØP
