Aspøy skole i Ålesund ønsket i 2013 å la barna bruke flagg de selv hadde tegnet i toget på 17. mai. Mange flagg hadde to ulike sider, ett norsk, og ett annet flagg. Elevene var stolte over flaggene, skolen var stolt over det flerkulturelle fellesskapet, visualisert av delte flagg – flere tilhørigheter – i sin feiring av demokratiet 17. mai.
I 2022 nørte Volonomyr Zelenskyj flaggdebatten da han hyllet barnetoget i sin tale til Norges Storting. Mange ønsket ukrainske flagg for å markere støtte til Ukraina 17. mai. Men har 17. mai rom for internasjonal konflikt? Det berører andre spørsmål enn Aspøy skole, hvor delte elevflagg uttrykte elevenes identitet og bakgrunn. Delte elevflagg fanger vår tids «17. mai-politikk»: det flerkulturelle klasserom, inkludering og fellesskap – på 17. mai.
«Det norske vi»
I 200 år har 17. mai-paraden vært symbol for nasjonen. Nasjonaldagsparaden markerer hvem som er med, og hvem som står utenfor i feiring av demokratiets konstitusjonelle grunnlag: Grunnloven av 1814. Togets historie har synliggjort samtidens nasjon og nasjonssyn med å markere fellesskapets innhold og grense. Hvem går i toget? Hvem er «vi»? I hver periode har det vært kamper om feiringen og innholdet. Hver tids grensekamp har integrert nye grupper (som symbol også på de 364 andre dagene i året). Historisk viser togritualet en nasjon i endring fra 1814 til i dag.
Bjørnson fant opp genistreken – å samle gutter fra fattig og rik i ett og samme guttetog
Piskeslag og bombetrusler
Grunnloven av 1814 ble spiker i kisten for unionen med Danmark og en torn i øyet for den svenske unionskongen. På 1820-tallet var feiring av norsk Grunnlov markering mot konge og union, og kongen la ned forbud mot 17. mai-feiring. Wergeland fikk piskeslag av kongens soldater i «Torvslaget» 1829. Det var voksne menn med stemmerett som kjempet for Grunnlov, Storting og «folkestyre», mot konge og union. I denne perioden var altså nasjonen tydelig politisk definert. Det samme var 17. mai som nasjonalsymbolsk kamparena. En elite av voksne menn med stemmerett og flosshatt markerte grunnloven – i kamp for et fritt norsk folkestyre.
På slutten av 1800-tallet ble 17. mai en partipolitisk kampdag. Politiske parti (etter parlamentarismen av 1884) gikk egne og motstridende politisk tog: Høyre flagget et delt unionsflagg og toget til slottet. Venstre bar rene norske flagg til Stortinget. Mens Arbeiderpartiet flagget utvidet stemmerett – de ønsket å utvide tilgangen til det nasjonale fellesskapet. I mellomkrigstiden truet røde faner med å boikotte hele nasjonaldagen, før partiet ble sluset inn i nasjonalparaden. Under 2. verdenskrig var det ny kamp om 17. mai og nasjonalsymbolene. Quisling ønsket å hærta både flagg, Storting og 17. mai for sin nasjonale samling. 17. mai-kampene i hver periode viste innhold i og grenser for nasjonen: Hvem er «vi»?
«Børnekorstog»
Barnetoget tilførte nasjonaldagen noe nytt: demokratiets framtid. Barna står i sentrum på 17. mai – og hele Norge samles rundt. Demokratiets framtid samler nasjonen. Det var først i 1870 at Bjørnstjerne Bjørnson fant opp genistreken – å samle gutter fra fattig og rik i ett og samme guttetog. «Børnekorstog» var kritikken – barna ble brukt politisk. Med folkeskolen i 1889 fikk også jentene lov å gå i nasjonaldagsparaden.
Men ikke med flagg, jentene bar blomster. Dette viser det politiske innholdet i nasjonstanken: Menn hadde stemmerett, guttene bar flagget som kommende borgere. Med allmenn stemmerett 1913 fikk jentene plass i paraden, og fra andre verdenskrig har barnetoget vært hovedritualet på nasjonaldagen: Toget samler slik demokratiets framtid.
Barnetoget fra slutten av 1800-tallet har skolen og læreren som nav. Det er klasserom fra hele Norge som toger fram, Norges framtid er på føttene. Og de delte elevflaggene på Aspøy viser at elevene i det flerkulturelle klasserommet har røtter i mange ulike land, mens de samlet utgjør Norges framtid.
Skolen fri for svartskaller
Fra 1980-tallet har det flerkulturelle samfunn blitt tematisert 17. mai. Det ble eksplosivt med en bombetrussel mot Sagene skole i 1983: «Skolen fri for svartskaller.» Sagene-lærerne nektet å splitte klassene, og ville derfor trekke hele skolen fra togritualet. Da stilte politikerne og gikk sammen med Sagene skole gjennom Oslos gater.
Sagene skole åpnet 17. mai som flerkulturell symbolarena. «17. mai for alle» sine mange ulike flagg symboliserte en flerkulturell feiring, og i 1999 toget Rubina Rana i front av toget og Oslo 17. mai-komite til stor oppmerksomhet og debatt. Dagens tog rommer nasjonaldrakter, sarier og turbaner, som visualiserer mange ulike tilhørigheter, røtter og føtter i nasjonaldagsparaden. Kan det også romme mange ulike flagg?
---
17. mai-toget
- Forskningsprosjektet Transloyalties in Citizenship Education forsker på historieundervisning og medborgerskap historisk og i dag i 4 ulike land.
- Kronikkforfatteren Brit Marie Hovland leder den norske delen av prosjektet.
- 17. mai-feiringen i Norge er et område som viser historie- og demokrati syn i endring i både skole og samfunn.
---
Fra Eidsvoll 1814 til Karpe 2023
17. mai-togets historie viser fra Eidsvoll 1814 til Karpe 2023 symbolske grensekamper som har redefinert et norsk «vi». I 1983 løftet Sagene skole det flerkulturelle klasserommet fram i politisk 17. mai-dagslys. Delte flagg i toget viser flaggets og togets verdi som nasjonale symbol og ritual 2010 år etter og snart 200 år etter «Torvslaget». Vår tids grensekamp, 17. mai-symbol og «torgslag» er et flerkulturelt tog med delte flagg og delte hjerter. Hva sier det om å være norsk anno 2024?
Læreren på Sagene i 1983 så bombetrusselen mot klassens «svartskaller» som trussel mot hele skolen. Det åpnet 17. mai som symboldag for et flerkulturelt klasserom og nasjon. Det synliggjør, slik Bjørnstjerne Bjørnson gjorde i 1870, læreren og skolen som navet på nasjonaldagen og i demokratiets framtid.
Derfor er uenighet om symbolkamper i barnetoget essensen av 17. mai i vår tid
Papirflaggene fra Aspøy viste en ny side, eller faktisk to nye sider, ved tilhørighet og identitet i det flerkulturelle klasserommet. Karpe-dokumentaren «Hjertet i to» handler om å leve mellom kulturer og identiteter; i tyngdekrefter som drar fra ulike planeter, land og miljø. Her vil Karpe skape et nytt felles språk, et fartøy som rommer så mange ulike folk i fellesskapet som mulig. Klasserommet handler om et slikt fartøy, en skole som rommer så mange ulike folk i fellesskapet som mulig, 17. mai og alle dager i året.
Patriotisme og tilhørighet
På 1800-tallet var barn av ulike samfunnsklasser i samme tog uhørt. Siden har barnetoget balansert voksen nasjonalpolitisk kamp. Derfor er uenighet om symbolkamper i barnetoget essensen av 17. mai i vår tid. De handler om hvem som sitter i klasserommet, og om de kan flagge sine røtter inn i demokratiet på grunnlovsdagen.
Det flerkulturelle klasserommet utfordrer nasjonaldagsparaden, demokratiet og det norske «vi». Vi står i en tradisjonell forståelse av patriotisme knyttet til felles bakgrunn og historie, mens nasjonens klasserom er i endring, slik det alltid har vært. Delte papirflagg i barnetoget viser en utfordring i skolen – og i demokratiet.
