Et mannsutvalg på feminismens premisser
MANNSUTVALGET: Mannen skal ikke rope på likestilling og kreve sin rett under alle omstendigheter, men som Kristus være villig til å ofre seg, ja endog være villig til å gå i døden for sin kone, sine barn og sitt fedreland.
– Det kristne mannsidealet har lagt premissene for vårt syn på mannen i vår del av verden de siste tusen år. De gamle ridderlige og senere gentlemann idealer hviler på det kristne mannsidealet. Utvalgets rapport viser at det er på retur, skriver Jarle Mong.
NTB
Mitt førsteinntrykk av rapporten fra mannsutvalget er at den i stor grad lener seg mot feminismens likestillingstenkning, dens dynamikk, dens mekanismer og dens premisser. Menn som ønsker å bli likestilt med kvinner mangler etter min mening ambisjoner. Det er nesten som man hører ekkoet av Bjørn Eidsvågs «Eg e bare ein mann som gjør så godt han kan, men eg får det’kje te, det e bare sånn det e», mellom linjene i rapporten.
Å miste maskuliniteten
Krav om likestilling og offermentalitet passer ikke mannens innerste vesen, heller ikke kvinnens for den del. Tenk om mennene på Titanic i 1912 hadde krevd full likestilling? Menn som krevde sin rett, menn som argumenterte for at de trengte plassene i livbåtene like mye som kvinnene og barna. Er det egentlig sånne menn vi drømmer om å bli? Ingen menn rister oppgitt på hodet av at mennene på Titanic stilltiende aksepterte åpenbar diskriminering – de aller fleste menn håper at de hadde hatt mot til å handle på samme måte.
Bestill abonnement her
KJØP
