Hvordan skal kristne forholde seg til at jorden lider?

Fredag 12. april var en merkedag for Norge. Denne dagen brukte vi opp vår årlige del av verdens ressurser. Alt vi bruker etter 12. april er stjålet gods fra våre barn og barnebarn.

Vårt Lands papirutgave lot dagen passere i taushet. Er ikke 12. april verdt å skrive om? Kunne ikke akkurat denne dagen inspirere til debatter og kronikker om forbruket vårt? Om hva vi som kirke kan bidra med i natur- og klimakrisens tid? Her er stoff nok til resten av året!

«Gudsfrykt med nøysomhet»

Gjennomsnittsnordmannen kaster årlig 20 kilo klær, 40 kilo mat og 100 kilo plast. Dette er ikke hensiktsmessig atferd, ikke nestekjærlig, ikke dyrevennlig, heller ikke «gudsfrykt med nøysomhet». Sånt blir det dessuten klimagassutslipp av. Og, hvis vi legger til den norske olja og gassen som brennes hjemme og ute, ligger vi nordmenn tett på verdenstoppen i klimagassutslipp per hode. Hvis alle gjorde som oss, ville vi trengt 3,6 kloder. Det har vi ikke.

Predikant og forfatter Peter Halldorf spør i boken Derfor sørger jorden:

– Hvordan skal kristne forholde seg til at klimaet forandrer seg og jorden lider?

– Hvilken betydning har troen, og hva kan kirken bidra med i denne situasjonen?

Jesus sier at vi skal elske vår neste som oss selv og gjøre mot andre slik vi vil at andre skal gjøre mot oss. Men klimagassutslipp og varmen øker, naturen hogges og brennes og forsøples, havet stiger og forsures, ekstremvær herjer, krig truer, mennesker, dyr og økosystemer lider og dør helt unødig. Idealene er langt unna virkeligheten, og det blir ikke bedre om avisene tier.

Hvordan kan vi finne håp for både denne verden og den kommende?

«En okse på tunga»

Mange kristne, forkynnere især, opplever «en okse på tunga» i forhold til å snakke om klima, natur og vårt overforbruk av luksusvarer og tjenester – sett i relasjon til troen og troens frukter. Mange er vel informert om hvilken vei det går med Guds skaperverk, men vet ikke hvordan de skal uttrykke seg. Og lettere blir det ikke når kristen presse oftest gir «stener for brød». Eller blanke ark uten trykksverte og fargestifter. Slik som 12. april.

Tenk om Vårt Lands journalister og andre skribenter oftere ville spørre som Peter Halldorf. Utfordre og oppmuntre lek og lærd, politikere og folk flest til klare valg: å leve enklere, grønnere, kortreist og samfunnsengasjert. Tørre å spørre: Hvordan kan vi finne håp for både denne verden og den kommende? Vi må male en visjon: I 2025 skal vår overforbruksdag bli 12. mai!

Fredag 12. april var en merkedag for Norge. Den kunne startet en debatt i Vårt Land. En samtale om det viktigste i vår tid: Hvordan skal kristne forholde seg til at klimaet forandrer seg og jorden lider?