Leve, lede og lide

200 år etter hans død er det på tide å understreke at arven etter Hauge også handler om hans lederskap. Men hva slags ledelse snakker vi om?

Ny forskning viser at tjenende lederskap, hvor lederen primært ikke er motivert av egen status og prestisje, men av å bidra til medarbeidernes behov og utvikling, har mange positive effekter. Herunder økt kreativitet, bedre samarbeid og tilfredshet blant medarbeidere. Noen studier viser også at denne formen for ledelse skaper positive resultater for den organisasjonen som disse lederne og medarbeiderne er en del av.

Tjenende lederskap blir også pekt på som en lederteori som søker å integrere etiske perspektiver enda tydeligere enn noen av de mer klassiske teoriene. Samtidig er det ikke slik at dette er en slags «tryllestav» som automatisk gir ledere de resultatene de vil ha eller at man kan manipulere seg frem til dette. Du kan ikke både ha medarbeiderens ve og vel øverst på prioriteringslisten og samtidig utnytte dem. Det har også blitt pekt på at tjenende ledere i noen tilfeller kan ha en større tilbøyelighet å bli utbrente.

Tjenende leder

Det var Robert K. Greenleaf (1904–1990) som lanserte begrepet «servant leadership» (tjenende lederskap) i sitt essay «The Servant as Leader» i 1970. Her beskriver han nærmeste en filosofi hvor lederen først og det fremst er en tjener. Dette høres ut som et paradoks for mange. Er det i det hele tatt mulig å kombinere disse to, tilsynelatende motstridende, rollene?

En nøkkel til å forstå dette ligger kanskje i å vektlegge tjeneraspektet som motivasjon for å lede. Greenleaf påpekte selv at en tjenende leder faktisk motiveres av det å tjene og å gjøre noe for andre, ikke av status eller det å bygge egen posisjon. Denne typen ledere er preget av et perspektiv og en tilnærming der de ser etter andre menneskers beste, ikke primært hva de selv kan få av fordeler.

Forvalterperspektiv, bemyndigelse av medarbeidere og ydmykhet er kjennetegn ved tjenende ledere og er noe vi også kan finne spor av i Hauges lederskap

Sett i et historisk perspektiv er jo egentlig ikke tjenende lederskap noe nytt. Det finnes historiske personer og rollemodeller som Mor Teresa, Martin Luther King og Gandhi som både snakket om og demonstrerte denne ledelsesformen. Dessuten er det mange som ser Jesus og hans undervisning til sine disipler som en meget sentral og viktig kilde her. Jesus formidlet klart at ledelse i Hans rike handler om å tjene andre, basert på Menneskesønnen selv som rollemodell (Matt 20,20-28).

En innflytelsesrik bevegelse

I en nylig publisert vitenskapelig artikkel, presenterer jeg forskning på Hans Nielsen Hauges (1771–1824) ledelse og benytter tjenende lederskap som teori for å belyse dette. Hauge dannet som kjent en rekke vennesamfunn over hele landet, etablerte ca. 30 forskjellige bedrifter og var Norges mest leste forfatter i sin samtid, med en imponerende litterær produksjon.

Men han var også leder for en innflytelsesrik bevegelse som har formet Norge på mange måter. Forvalterperspektiv, bemyndigelse av medarbeidere og ydmykhet er kjennetegn ved tjenende ledere og er noe vi også kan finne spor av i Hauges lederskap, dokumentert i ovennevnte artikkel. Dette ser ut til å sammenfalle med haugianernes filosofi hvor egen vinning ikke ble sett på som hovedformål for næringsvirksomhet, men et ønske om å bidra til en bedre verden.

Det samme gjør vektleggingen av å skape arbeidsplasser, hjelpe mennesker ut av fattigdom og å inkludere de med funksjonsnedsettelser i arbeidsstokken.

En opprører

Hans Nielsen Hauges lederskap var også preget av lidelse. Han møtte stor motstand fra myndighetene og ble ansett som en opprører. Frihetsberøvelse, anklager om ulovlig virksomhet og aktive forsøk på å slå ned den voksende bevegelsen måtte håndteres underveis, og helsemessige ettervirkninger av fengselsoppholdet satte en stopper for hans tidligere reisevirksomhet.

Fra ledelsesforskningen vet vi at rollemodeller er viktige. Hauge som historisk rollemodell kan derfor også være til inspirasjon for ledere i dag som vil bidra til et bedre samfunn. Ikke fordi han var perfekt, men fordi et tjenende perspektiv kanskje kan hjelpe oss til å finne motivasjon i dette: Hvordan kan jeg bidra til andres ve og vel og et godt, bærekraftig og varmere samfunn?