Kirken har skylapper på

På hester brukes skylapper for å hindre at hesten ser noe fra siden som kan skremme den. Kanskje det er av samme grunn kirkens øverste ledelse i årevis har hatt på skylappene for den utviklingen kirken har.

Krisemodus

Nedgang i dåpstall, kirkelige vielser, konfirmasjoner, gudstjenestebesøk og valgoppslutning. Listen er lang. Enhver annen organisasjon ville gått i krisemodus for lenge siden. Den norske kirke insisterer likevel på å fortsette som før når det gjelder struktur, form og organisering.

Med tanke på hvor villige Den norske kirke har vært til å gjøre teologiske tilpasninger, er det veldig forunderlig at kirken er så firkantet som organisasjon.

Under dekket av å være en «landsdekkende folkekirke» har Den norske kirke sikret seg en solid finansiering, men legitimiteten til denne finansieringen vil komme under press når pilene peker den retningen den har gjort i minst 30 år. Derfor må skylappene av før det er for sent.

Dette kan kirken gjøre, før det er for sent:

• Dra av skylappene. Du får ingen ting gjort før du selv forstår krisen. Endringer krever kriseforståelse, men den er ikke etablert i toppen av kirken, mens de som møter i et folketomt kirkerom ser dette.
• Hvorfor skal alle kirker ha orgel som hovedinstrument? Det er jo slett ikke nødvendig. Mangelen på utdannede kantorer er jo allerede et stort problem. Det finnes uendelig mange flotte instrumenter og det er ingen ting som tyder på at de oppvoksende generasjoner foretrekker pipeorgel.
• Oppdater bekledningen og bruk litt mindre penger på jåleri. At innkjøp av kirkelige tekstiler må godkjennes av biskopen gir lite rom for kreativitet og stort rom for byråkrati.
• Legg ned kirker i byene. Særlig i store byer, med korte avstander, kan ressurser benyttes bedre. Det er bedre å ha en ordentlig gudstjeneste med søndagsskoletilbud, enn to separate gudstjenester uten søndagsskole.
• Fortell mediene om hva kirken driver med. Antall medietreff på søkeord som «prest» og «biskop» har gått kraftig ned siste 15 år. Det kan kanskje skyldes endringer i medievaner, men det kan også være et symptom på at kirken er i ferd med å miste sin posisjon i pressen som en relevant aktør i både lokal og nasjonal presse.

Et dåpsfølge blir neppe kirkevant med 14 vers fra en salme fra tidlig 1900-tallet, uansett hvor god kantoren er

Folkeliggjøring av stillingene

En gang i tiden var lokalisering av prosteembete en viktig lokalpolitisk sak. I dag vet vel folk knapt hva prosten er og ennå mindre hva prosten gjør? Det kan godt være at kirken også hadde hatt behov for en folkeliggjøring av stillingstitlene kapellan, kateket og diakon?

Et dåpsfølge blir neppe kirkevant med 14 vers fra en salme fra tidlig 1900-tallet, uansett hvor god kantoren er. Det er på tide å løsne i formen før det er for sent. Dra av skylappene så ser man hele bildet.

Med ønske om et godt og fruktbart kirkemøte.