Det skulle ikke ha vært nødvendig å prøve å trøste bort hjemlengselen

TIDLIGERE LÆRER: Det var ikke vi som skulle plastre og trøste når noen hadde slått seg. Det var ikke vi som skulle be kveldsbønn på sengekanten. Det skulle ikke ha vært nødvendig å prøve å trøste bort hjemlengselen, sitte hjelpeløs ved siden av senga og høre den såre gråten fordi mamma og pappa var så langt unna.

INTERNATSKOLE: Den norske skolen i Nairobi, Kenya, hvor Eli Landro jobbet fra 1986 til 1993. Bildet er tatt i 2001.(Foto: Erlend Friestad/Avisen Vårt Land)
Publisert Sist oppdatert

Saken om misjonærbarna har berørt og engasjert meg. Jeg har gjort flere forsøk på å skrive noe, men det har vært vanskelig å finne et avklart ståsted å skrive fra.

Hva er min motivasjon for å skrive? Hvem skriver jeg til? Vil jeg forsvare meg? Skammer jeg meg for å ha arbeidet i internatskole-systemet i seks år? Vil jeg unnskylde meg og forklare at jeg gjorde så godt jeg kunne? Er jeg selv et offer? Vil jeg vise forståelse for fortellingene som kommer fram? Har jeg i det hele tatt en stemme inn i denne komplekse saken?

Feil folk

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP