Vi trenger flere ord for å forklare kjønn

Margrethe V. Storaas skriver i Vårt Land at definisjoner av begrepet «kjønn» ikke kan forankres både vitenskapelig og kulturelt. Jeg mener at dette er en nærsynt måte å tenke på. Jeg mener det er et faktum at ikke kjønn kun har blitt forstått vitenskapelig. Selv i religiøse tekster finner man kjønnede karakterer uten at de opprettholder den biologiske kjønnede idealtypen. Eksempler på det er Ardhanarishava eller Ganesha.

Kjønnstilhørighet

En naturlig språklig forståelse av ordet kjønn, peker jo bare på det en person har i buksa. Men dersom vi utvider begrepet kjønn med både kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, så får man en større forståelse av en person. Kjønnsuttrykk har alltid vært en del av samfunnet, selv om dette for noen kan være en ny måte å tenke på. Kjønn har alltid hatt en sosial faktor ved seg. Alt som kan knyttes opp mot kjønnsidealer og gruppetilhørighet er med på å forme kjønnstilhørighet. Dersom kjønn reduseres til å bare handle om biologi, hadde man ikke hatt behov for en kjønnstilhørighet.

Å utvide forståelsen av kjønn er viktig.

Det er irrelevant å bruke kjønnets biologi for å identifisere noen; det er ikke kjønnsorganer som definerer noen på gata. Jeg mener det er viktig å se på hvordan sosiale forhold påvirker den vitenskapen som er oppfunnet i et laboratoriet, fordi alt ikke kan forklares med DNA. Den rent biologiske forankringen av kjønn medfører problemer. Ved å bruke den biologiske definisjonen av kjønn kan man for eksempel ikke definere intersex – for deres kjønnskjennetegn kan ikke fastsettes av penis-og-vaginavitenskap. Det er viktig at disse sosiale grenene av kjønn eksisterer for å kunne forbedre kompetanse og analysemuligheter.

Det må opprettes to ord

Problemet er at i Norge blir ordet kjønn brukt om to ting, det som på engelsk refereres til som «gender» og «sex». Gender beskriver de sosiale og kulturelle sidene ved kjønn. Sex beskriver noens kjønnsorganer. Å utvide forståelsen av kjønn er viktig. Jeg mener det eneste alternativet er at det opprettes to ord for å forklare de ulike kjønnsfenomenene.

Kjønn har vitenskapelige røtter, men er en del av mange kulturelle aspekter. Kjønn er en helt essensiell del i alle kulturer og samfunnsroller. Hvilken gruppe som undertrykkes mest, til hvilke grupper som studerer et bestemt studium, har røtter i kjønn. Gruppe-stereotypien i samfunnet har grunnlag i et smalt syn på det biologiske kjønnets kvaliteter. For å bli kvitt stereotypiene og fordommene som kommer med dem, er det helt nødvendig at kjønn analyseres i et bredere perspektiv, enn bare penis og vagina.