Hvor glad kan jeg bli i Henrik før det regnes som synd?

Hvor glad kan jeg bli i Henrik før det regnes som å leve i synd? Er det når jeg setter hans kjærlighet høyere enn noen kvinne? Er det når jeg kaller han det kjæreste i livet mitt? Er det når jeg brer armene rundt ham om kvelden og i stillhet ber om Guds beskyttelse og velsignelse over livet hans?

Er det når jeg er syk og han varsler forsinkelse til jobb for å ta vare på meg, selv om sjefen heter Erna Solberg og jobben er å styre landet? Er det dersom vi skulle love å ta vare på hverandre i sykdom og i helse til døden skiller oss ad?

Er det når jeg er syk og han varsler forsinkelse til jobb for å ta vare på meg, selv om sjefen heter Erna Solberg?

Er det synd når jeg savner han når han er bortreist? Er det når en grå hverdag fylles med mening fordi den deles med en mann? Er det når egne behov falmer i møte med hans? Er det dersom jeg skulle love å stå trofast ved hans side uansett hva fremtiden bringer?

De fleste gjenkjenner dette som kjærlighet både i Bibelen og i eget liv og svarer derfor «nei!». For mange kristne er det nemlig ikke dette som er problemet, men at bibeltekstene fordømmer «menn som ligger med menn», altså seksuelle handlinger som de anser som «å leve i synd».

I en overseksualisert verden er det mange krefter som reduserer kjærligheten til å handle om sex. Er det ikke nettopp dette mange gjør i møte med min relasjon til Henrik?