Tempelinnvielse med politiske overtoner

I dag innvies et nytt tempel for hinduguden Ram i den nordindiske byen Ayodhya. Statsminister Modi, som selv la ned grunnsteinen for templet tilbake i 2020, er æresgjest og har forberedt seg gjennom en elleve dager lang faste i forkant. «Gud har utvalgt meg til å representere alle indere», sa Modi før seremonien, og la til at innvielsen av templet virkeliggjorde en drøm generasjoner av indere lenge har båret i sine hjerter.»

Det nye Ram-tempelet er bygget på ruinene av en moské fra 1500-tallet som hindunasjonalistiske aktivister rev tilbake i 1992. Ifølge dem var moskeen bygget på stedet hvor guden Ram ble født. Å ha en moské akkurat der ble betraktet som en hån mot Indias hinduer og som et symbol på muslimenes påståtte historiske undertrykkelse av hinduene. Rivningen av moskeen var derfor både en fysisk og symbolsk handling – en «rettferdig hevn» etter flere hundre års muslimsk dominans.

Ringen sluttes

I 1992 besøkte Modi Ayodhya mens moskeen fortsatt stod. Han avga da et løfte om ikke å komme tilbake før et nytt tempel dedikert til Ram ble oppført. Nå, 32 år senere, etter årtier med politiske og juridiske stridigheter, er ringen sluttet. Det nye tempelet står nå som et strålende uttrykk for hindunasjonalismens politiske triumf i dagens India og som symbol på India som en hindunasjon. Ifølge den politiske retorikken vil det også markere begynnelsen på Ram rajya – en æra der India skal styres etter klassiske vediske prinsipper om rettferdighet, harmoni og velstand, akkurat som da Ram var konge i Ayodhya. Skjønt nå er Modi den øverste lederen.

Oppføringen av Ram-tempelet har vært en drøm for hindunasjonalister i årtier, inkludert for Modi selv. Men det er feil å tro at kun svorne hindunasjonalister som ser på dette som en viktig og minneverdig begivenhet. Ram-tempelet har i stor grad dominert det indiske mediebildet de siste månedene, med nesten daglige oppdateringer om alt fra templets arkitektur og oppbygging, Ram-ikonets form og farge, og seremoniens og ritualenes forløp. Dette er uttrykk for at oppføringen av tempelet har bred støtte blant hinduer flest. I landsbyer over hele landet holdes seremonier i forkant, det deles ut ukokt ris konsekrert i spesielle seremonier ved tempelet, og sosiale medier renner over av opprømte og ekstatiske meldinger. Og millioner av hinduer i diasporaen følger med og feirer begivenheten.

Oppføringen av Ram-tempelet har vært en drøm for hindunasjonalister i årtier, inkludert for Modi selv

Fordel Modi

Men tempelet er fortsatt under oppføring og ikke forventet ferdigbygget før om et års tid. Flere sentrale hinduiske religiøse ledere boikotter derfor seremonien, fordi den ikke følger korrekt rituell praksis. Men at innvielsen likevel finner sted nå, er ingen tilfeldighet. India står nemlig overfor et nasjonalt valg denne våren, der Modi søker å sikre seg en tredje femårsperiode ved makten. Han var favoritt allerede før tempelinnvielsen. Men da intet er gitt i indisk politikk gir nettopp tempelinnvielsen ham en gyllen sjanse til å gjenoppfinne seg selv som politisk leder.

Da Modi ble valgt første gang i 2014, fremsto han først og fremst som en moderne, effektiv og business-orientert leder med løfter om vekst, velstand og arbeidsplasser. Ved valget i 2019 sto India midt i en alvorlig konflikt med Pakistan, og Modi kunne gå til valg som nasjonens maskuline, patriotiske beskytter mot truende ytre fiender. Nå i 2024 kan Modi trå frem som hinduenes kraftfulle forkjemper, lederen som retter opp i århundrer med manglende respekt for landets hinduiske arv. «Keiseren av hinduenes hjerter» omtales han nå stadig oftere som. Og med dette på rullebladet søker han gjenvalg.

Bak Modi står en massiv bevegelse, som blant annet driver titusenvis av frivillige organisasjoner, foreninger, og skoler som fyller sivilsamfunnet

Innvielsen av templet har også satt det meste av den politiske opposisjonen sjakkmatt: Mange opposisjonsledere ble invitert til innvielsen, men endte opp med å takke nei med henvisning til at det i hovedsak var et politisk stunt med fokus på Modi, noe de ikke ønsket å være en del av. Problemet er bare at det gjorde det enkelt å anklage dem for manglende respekt, ikke bare for den epokegjørende begivenheten, men også for Ram og for de millioner av hinduer for hvem dette virkelig er en betydningsfull hendelse.

India som etnokrati

Tempelet er bare ett uttrykk for en lenge varslet endring i Indias selvbilde. Når India nå gjenfinner en stolthet i sin kulturhistoriske arv er det nettopp den hinduiske arven som hentes frem og gis en dominerende status. Byer skifter navn fra muslimskklingende til hinduklingende; punktet hvor den indiske raketten nylig landet på månen er gitt navn etter hinduguden Shiva; muslimer og kristne oppfattes som annenrangs borgere og behandles slik, i økt grad også av lovverket. Og kanskje skifter landet navn til Bharat.

Derfor diskuterer analytikere om man skal snakke om India under Modi som et «etnisk demokrati» eller kanskje et «etnokrati». Uenigheten går på om India i dag faktisk er et demokrati, eller om det er et autokrati som har valg. Men man er enig i, at nasjonen nå er etnisk definert – altså, at India i praksis er en hindu-nasjon.

Slik sett symboliserer tempelet et tektonisk skift i det indiske selvbilde. Samtidig er det epokegjørende også fordi det blir stadig vanskeligere å se hvordan Modi og hans Bharatiya Janata Party skal miste makten. For bak Modi står en massiv bevegelse, som blant annet driver titusenvis av frivillige organisasjoner, foreninger, og skoler som fyller sivilsamfunnet. Nyhetsmedier, gatebildet, og den offentlige samtalen er preget av dem, slik som også det politisk liv er. En ny valgseier til Modi vil gjøre dem i stand til fortsatt å drive frem omfattende endringer i nasjonens DNA. Og dersom flertallet blir solid nok ved valget frykter mange med god grunn at også grunnloven vil endres for å sikre at nasjonen får et varig hinduisk preg.