Mitt navn er Kim Pedersen, og jeg skriver dette brevet fordi jeg synes at de fakta som kommer fram i media ikke gir et riktig bilde av eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner. Jeg har selv vært ekskludert, og har nær familie som har vært/er ekskludert. Jeg synes det er viktig at vi som har opplevd hva det vil si å være ekskludert, får fortelle vår opplevelse av hva det vil si å være ekskludert.
Min historie
Jeg vokste opp i et hjem hvor begge foreldrene mine var Jehovas vitner. Selv valgte jeg å bli døpt som et av Jehovas Vitner da jeg var 14 år. I motsetning til hva mange tror, så er det å bli et av Jehovas Vitner et aktivt valg. En gjennomgår en grundig opplæring, i mitt tilfelle over flere år, før en kan bli et døpt medlem.
Hva vil det egentlig si å bli døpt? Når en blir døpt sier en blant annet ja til å følge de gode rådene Bibelen gir oss mennesker, som bidrar til stabile og produktive samfunn. Rådene skiller seg egentlig ikke så mye ut i fra det vi forventer av en hvilken som helst god samfunnsborger. Eksempler på det er:
- å betale skatt (Matteus 22:21)
- å følge lover å regler i samfunnet (Romerne 13:1)
- å bidra til stabile familier (Matteus 19:9)
- å være snill med andre (Matteus 7:12)
Selv om jeg var bestemt på å følge Bibelens råd, slet jeg med å gjøre det i praksis. I mange år, fra jeg var 16 til jeg var 27, fikk jeg gjentatte ganger hjelp av de eldste i menigheten til å forstå og bruke disse rådene i Bibelen. Jeg ble aldri tvunget eller presset til noe, men fikk kjærlig hjelp til å se hvorfor det var bra for meg selv og andre at jeg prøvde å leve etter dem.
Jeg hadde ikke noe problem med å godta at jeg ble ekskludert for jeg hadde selv valgt å ikke følge Bibelens råd
Ekskludert
Selv om jeg hadde fått mye hjelp i over ti år, ønsket jeg ikke å lytte til den. Alle de gode rådene fra Bibelen som er nevnt over, brøt jeg ved forskjellige anledninger i løpet av disse årene.
Til slutt ble jeg ekskludert i 2001 da jeg var 27 år, etter å ha vært utro mot min daværende ektefelle. Uten å verken angre eller å bry meg om hvordan det jeg gjorde ødela hennes liv, ble vi separert og senere skilt.
Jeg hadde ikke noe problem med å godta at jeg ble ekskludert, for jeg hadde jo selv valgt å ikke følge Bibelens råd lenger. Det var en selvfølge at det endte slik.
Familien min og vennene mine i menigheten valgte selv, basert på sin samvittighet, hvor mye og hva slags kontakt de ønsket å ha med meg. Jeg hadde blant annet tre arbeidskollegaer som var Jehovas vitner og vi snakket sammen og ble enige om hva de var komfortable med når det det gjaldt sosial kontakt på jobb. Min far som bodde et stykke unna hadde også jevnlig kontakt med meg på telefon og per brev. De andre vennene i menigheten hadde jeg ikke kontakt med. Jeg hadde jo selv valgt å leve på en annen måte enn dem, så det var naturlig å ikke fortsette de vennskapene. Jeg fikk nye venner som hadde de samme interessene som meg.
Tilbake til menigheten
Rett før jul i fjor ble det klart at Statsforvalteren i Oslo og Viken trekker tilbake Jehovas vitners registrering som trossamfunn fordi de mener at Jehovas vitners eksklusjonspraksis er lovstridig. Trossamfunnet svarte med å saksøke staten og førstkommende mandag starter rettssaken.
Jeg håper dette innlegget kan oppklare noen av de vanligste misforståelsene rundt Jehovas vitner, vår tro og eksklusjonspraksis
Den tingen som oftest blir oversett når eksklusjonssaker omtales i offentligheten er at de fleste som blir ekskludert selv velger å komme tilbake. Det er ikke vanskelig, men krever bare at man igjen begynner å leve på en måte som er i samsvar med de rådene Bibelen gir. Etter å ha opplevd hvordan livet blir når en ikke lever etter Bibelens råd, valgte jeg å komme tilbake til menigheten etter cirka ett år. Det var mitt valg å komme tilbake, ikke fordi jeg ville ha kontakt med familie og venner igjen, men fordi jeg ønsket å få et godt forhold til min Gud, Far og venn, Jehova.
I dag er jeg lykkelig gift og er far til to barn på 12 og 14 år. Vi har også hatt det privilegium å være fosterforeldre til ei jente som nå er 20 år.
Når jeg ser tilbake på årene før jeg ble ekskludert, tenker jeg ofte på hvor mange mennesker jeg kunne unngått å ødelegge for hvis jeg bare hadde lyttet til de gode rådene Bibelen gir meg. Jeg kunne også unngått mange problemer og hatt et lykkeligere liv allerede den gangen! Som Bibelen selv sier det: «Om du bare ville høre på mine bud! Da skulle din fred bli som en elv og din rettferdighet som havets bølger.» (Jesaja 48:18)
Jeg håper dette leserinnlegget kan oppklare noen av de vanligste misforståelsene rundt Jehovas vitner, vår tro og eksklusjonspraksis.
