Verdidebatt

Språkkunnskap i maskinenes tidsalder

KUNSTIG INTELLIGENS: Med såkalt «kunstig intelligens» kan vi oversette store mengder tekst på et blunk til et hvilket som helst språk. Trenger vi egentlig fortsatt å lære fremmedspråk? Svaret er ja.

For et år siden ble språkmodellen Chat GPT lansert. For noen et nyttig verktøy som sparer tid og gjør livet enklere, mens andre river seg i håret. Tradisjonelle vurderingsformer blir utdatert i et halsbrekkende tempo og lærere etterlyser regulering. Oversettere føler yrket er truet av kunstig intelligens. Noen mener at vi ikke trenger å lære språk lenger.

Kaja H.S.Ø. Evang, doktorgrads-stipendiat i anvendt lingvistikk ved UiO

Framveksten av språkteknologi som Google translate og Chat GPT er en revolusjon på høyde med oppfinnelsen av telefon eller internett. Tidligere var språkkunnskap en begrenset ressurs som gjorde språkmektige mennesker uunnværlige på arbeidsmarkedet. Nå kan enhver skribent med et tastetrykk få ut en versjon av teksten sin på tysk, arabisk, eller japansk.

Resultatet av maskinoversettelsene er kanskje ikke feilfritt, men i takt med at teknologien blir allemannseie senkes også kravene til perfeksjon. Språk er kommunikasjon, og for mange er språket først og fremst et verktøy for å gjøre seg forstått. Gjør det egentlig så mye om setningene høres litt rare ut, hvis budskapet blir oppfattet?

Forsterker stereotypier

Ja, det gjør det. Hvis du ønsker å gjøre et positivt inntrykk er det ikke likegyldig hvordan du ordlegger deg. Uansett hvilket språk det er på. Hvordan vi oppfattes påvirkes av måten vi sier det på og situasjonen det sies i. Vi sjekker over jobbsøknaden en ekstra gang for å luke ut skrivefeil. Det viser seg at dårlig grammatikk kan gi fysiske stressreaksjoner som endring i hjerterytme og utvidede pupiller.

Inntil videre er mennesker overlegne teknologien både når det gjelder kreativitet og empati

Det gjelder å huske at den kunstige intelligensen ikke egentlig er intelligent i det hele tatt. Det er en statistisk modell som gjetter på hva som er en sannsynlig sammensetning av ord. Grunnen til at språkmodellene fungerer så bra som de gjør er at de er trent på veldig store mengder data. Men modellene er ikke kreative. De baserer seg på reproduksjon av eksemplene de er matet med, og fordi de bruker statistisk sannsynlighet er de tilbøyelige til å forsterke fordommer og stereotyper.

Hvis jeg for eksempel ber Google translate oversette den kjønnsnøytrale norske setningen «Kjæresten er sykepleier» til engelsk, blir det: «The girlfriend is a nurse». Hvis jeg isteden vil oversette «Kjæresten er lege» blir det: «The boyfriend is a doctor». Sykepleiere er kvinner og leger er menn, der altså. Språkmodellene er sexistiske, rasistiske og ikke særlig emosjonelt intelligente.

Bare er et verktøy

Samtidig blir modellene bedre og bedre. Mye har skjedd bare på det året som har gått siden Chat GPT ble lansert 30. november 2022, og nye modeller er under utvikling, både hos OpenAI og hos konkurrerende selskaper. Framtidige versjoner vil ha færre åpenbare svakheter.

Inntil videre er mennesker overlegne teknologien både når det gjelder kreativitet og empati. Vi trenger mennesker med språkkunnskap til å trene modellene og til kvalitetskontroll. Noen må jo vurdere de automatiske oversettelsene og sjekke at de holder mål. Teknologibransjene ønsker seg folk med språk- og kulturkompetanse. Dessuten er samtaler ansikt til ansikt fremdeles en grunnleggende kommunikasjonsform som ikke kommer til å forsvinne. Tvert imot, zoom og videokonferanser ser ut til å ha kommet for å bli. Og hvis utviklingen i sosiale medier er en pekepinn, går vi mot mer og mer levende lyd og bilde, bort fra tekstbasert kommunikasjon. Mange unge sender heller en videosnutt på TikTok, Instagram, eller Snapchat, enn å skrive tekstmeldinger.

Måten vi bruker språk på vil endre seg med teknologien

At ny teknologi utfordrer etablerte yrker, er ikke noe nytt. Vi har i dag langt færre tømmerfløtere, nattmenn, og telefonoperatører enn i gamle dager. Til gjengjeld har vi mange flere influensere, streamere, og IKT-konsulenter. For 30 år siden var det fremdeles mulig å utdanne seg til typograf i Norge. Mange av disse er senere omskolert til grafisk designere. Endringene kommer, enten vi liker det eller ikke.

Måten vi bruker språk på vil endre seg med teknologien. Og i samspill med teknologien vil arbeidsoppgavene som skal løses endre seg. Noen tekstbaserte yrker vil forsvinne, akkurat som typografenes kjerneaktivitet forsvant da tekstbehandlingen ble digital. Språk- og tekstbasert yrkesutøvelse vil oppleve store omveltninger i tiden som kommer. Men vi må huske på at språkmodellene bare er et verktøy, som ikke erstatter ekte mennesker med ekte kunnskap. Folk med språkkunnskap trengs fortsatt.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt