Lær barna gresk!

Det er litt absurd at et obskurt fagfelt som antikk gresk kan ha store konsekvenser for mennesker i dag. Dette slo meg nylig i en undervisningstime i nettopp gammelgresk.

Et godt eksempel er hvordan en dårlig latinsk oversettelse av Romerbrevet, kombinert med kirkefaderen Augustin sin manglende innsikt i nettopp gresk gav opphav til idéen om at moralsk skyld er noe som kan gå i arv. Én av flere idéer fra Augustin som har preget vestens historie på utallige måter.

Gard Granerød og Andrew Wergeland argumenterer godt i Vårt Land 09.12. for at bibelske språk bør ha en sentral plass i teologiutdanningen, men kan vi stole på at selv teologer med språkkompetanse gjengir Bibelens innhold på en måte som er tro til originaltekstene? Er det virkelig tilfelle som Granerød og Wergeland sier at «Ein kan studera Bibelen grundig utan kjennskap til desse språka», all den tid unøyaktige oversettelser farget av teologisk tradisjon fremdeles er et stort problem den dag i dag?

Uriktige bibeloversettelser

Nylig oppdaget jeg at 2011-oversettelsen av Filipperbrevet 3:3-4 oversetter «sarks», som klart og entydig betyr «kjøtt», til «det ytre» — noe som ikke bare er direkte feil, men som også dekker over Paulus sitt antikke verdensbilde og betydningen av skillet han gjør mellom kjøtt (sarks) og ånd (pneuma). Innen den hellenistiske tenkningen som Paulus var opplært i, var kjøttet det svake og forgjengelige stoffet vi er laget av, og ånd det sterke og uforgjengelige stoffet englene og himmellegemene var laget av.

Hvordan er vi havnet i en situasjon der selv teologer og oversettere ikke forstår hva som står i Bibelen?

Men hvordan er vi havnet i en situasjon der selv teologer og oversettere ikke forstår hva som står i Bibelen? En mulig forklaring kan være at det i praksis ikke finnes én kristendom, men mange ulike kristendommer. Hører man til én spesifikk gren, har man lett for å ønske å bekrefte den tradisjonen man allerede står i. En annen medvirkende årsak kan være at måten teologer lærer hellenistisk gresk på ofte er ved hjelp av Det nye testamentet selv, som de allerede på forhånd har med seg bestemte oppfatninger om.

Misforståelsen om arvesynden

En annen faktor som bidrar til at det finnes et så stort kunnskapsgap mellom seriøs bibelforskning og den alminnelige kirkegjenger kan være at offentlig samtale og meningsutveksling sjelden går i dybden på selve argumentene. For eksempel så er det ikke nok å bare nevne at idéen om arveskyld er basert på en misforståelse (slik jeg gjorde innledningsvis). Dette vil neppe overbevise noen som fremdeles holder til Augustins teologi. Jeg må heller forsøke å forklare at det i den latinske oversettelsen Augustin brukte av Romerne 5:12 sto «in quo omnes peccaverunt» som betyr «i hvem alle har syndet», med referanse til Adam (siden pronomenet står i hankjønn og det latinske ordet for «døden» har hunkjønn).

Hører man til én spesifikk gren, har man lett for å ønske å bekrefte den tradisjonen man allerede står i

Mens det i originalen står: «ἐφ' ᾧ πάντες ἥμαρτον» («eph ho pantes hemarton»), hvor «eph ho» bokstavelig talt betyr «hvorpå», men som i denne dativ-konstruksjonen får en betydning nærmere «under den hvis makt alle syndet». Poenget her er at det relative pronomenet «ᾧ» («ho») samvarer i kjønn og tall både til substantivet «Adam» og «døden», men siden «døden» er det nærmeste substantivet til pronomenet så er det mest naturlig å lese det til å referere til «døden».

Og det var dette de greske kirkefedrene faktisk gjorde. Som forklarer hvorfor den greske tradisjonen forstår vår syndighet som betinget av vår dødelighet og ikke omvendt (som også gir bedre mening ut fra hva Paulus skriver i 1. Kor. 15:22, samt skillet mellom det forgjengelige kjøttet og den uforgjengelige ånden).

Gresk i søndagsskolen

Kunnskap om Bibelens språk er med andre ord ikke kun nyttig for prester, det ville utvilsomt hevet nivået på diskusjoner omkring tro for alle som ønsker å ta Bibelen på alvor. Så er det også en kjensgjerning at det å lære språk er krevende. Men språk er som kjent lettere å lære jo yngre man er, og derfor er det en gåte for meg hvorfor det ikke er normalt å begynne greskopplæringen allerede i søndagsskolen. Man kunne i det minste begynne med alfabetet.