Mer klimarettferdighet mellom generasjonene

Den britiske filosofen Roman Krznaric kommer i sin bok The Good Ancestor (2021) med en oppfordring til menneskeheten om såkalt rettferdighet mellom generasjonene. For å skape et samfunn med et godt livsgrunnlag for både nålevende og framtidige generasjoner, må vi bevege oss over i en økologisk sivilisasjon. Da trenger vi nye mål som bygger på bærekraftig forvaltning og gjenbruk av ressurser. Vi har liten tid skal vi tro Krznaric.

Overgang til en økologisk sivilisasjon

Menneskeheten beveger seg nå inn i Antropocen – menneskets tidsalder. Med teknologiens makt har vi skapt et ustabilt samfunnssystem som kan føre til økologisk sammenbrudd. Konsumkulturen, særlig i de rike landene, er ikke lenger bærekraftig, og ødelegger balansen i naturen.

Men i vårt århundre har vi heldigvis også utviklet nye bærekraftprinsipper for en bedre ressursforvaltning. Stadig flere innser at vi må leve innenfor planetens livsbærende systemer, og ikke bruke mer ressurser enn jorden kan regenerere. Ikke skape mer avfall enn hva som naturlig kan absorberes. Ikke brenne mer fossil energi enn at CO2 utslippene kan absorberes av vegetasjonen.

Vår generasjon må altså klare å skape en overgang til en sivilisasjon basert på økologisk økonomi, som senere generasjoner kan følge opp. En av de viktigste forutsetningene vil være å redusere den menneskeskapte globale temperaturøkningen. Det kan oppnås gjennom overgangen til mer fornybar energi, samtidig som vi vedlikeholder de tropiske regnskogene, mangroveskogene og viktige biomer for karbonlagring.

Ikke påfør framtidige generasjoner skader eller risiko som du ikke ville tillatt at tidligere generasjoner skulle påføre din generasjon

Dersom vi klarer dette kan den globale temperaturøkningen i havet avta. Korallrevene kan overleve som havets regnskoger og det yrende livet omkring dem får fortsette. Vi unngår irreversible tap av biologisk mangfold så vel på land som i hav, slik at økosystemene der kan opprettholdes. Samlet gir dette et godt livsgrunnlag for generasjon etter generasjon.

En utvidelse av Den gylne regel

Vi kjenner alle den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» Når det kommer til klimaspørsmålet kan den gylne regel også brukes i utvidet forstand; for hele menneskeheten på tvers av generasjoner: Alt vår generasjon vil at tidligere generasjoner skulle gjøre mot oss, skal vår generasjon gjøre mot fremtidige generasjoner. I klartekst: Ikke påfør framtidige generasjoner skader eller risiko, som du ikke ville tillatt at tidligere generasjoner skulle påføre din generasjon.

I denne gylne regelen ligger en dypere forbindelse med ufødte mennesker og livsgrunnlaget på planeten de en gang skal bo på. Ved denne tenkemåten skaper vi en kontinuerlig livslinje, som forbinder hvert individ til fortiden, nåtiden og fremtiden. Vi kan få empati med mennesker vi aldri vil møte, og skape felles verdier på tvers av tidsepoker. Vi bør spørre oss om vi ikke har et hellig ansvar i å gi slike gaver til framtidige generasjoner.

Vi bør spørre oss om vi ikke har et hellig ansvar i å gi slike gaver til framtidige generasjoner

Å tenke såpass langsiktig er en eksistensiell øvelse. Hva betyr det å leve i «et øyeblikk» av de ufattelige 13,8 milliarder år universet har eksistert? Skal vi tillate at et par generasjoner i ett kosmologisk øyeblikk forringer veldig menneskehetens livsgrunnlag, som den kosmologiske evolusjonen har brukt milliarder år for å frembringe?

Den tidligere presidenten i Tsjekkoslovakia, Vaclav Havel, har sagt at menneskehetens største trussel er teknologiens makt mot visdommen som kreves for å anvende den; ut fra forståelsen av at konsekvensene kan være av en helt annen skala i tid og rom enn før. Kan vi unngå denne trusselen dersom vi har et samfunn som ikke forstår betydningen av naturen?