Sorgen og gleden – tanker om en julekalender

I 2008 ga Kirkelig Kulturverksted ut en vakker plate med H.K.H Prinsesse Mette-Marits utvalgte salmer. Pål Angelskår sang salmen «Sorgen og Gleden» på spor nummer to. Salmen handler om hvordan både det lyse og det mørke i livet følger hverandre tett omslynget gjennom gode og onde dager. Nettopp i jula blir kontrastene mellom slike sorger og gleder enda tydeligere.

For de fleste er julen en lys høytid i en mørk årstid. En tid for familiehygge, samvær, glede og trygghet. Nettopp fordi vi legger forventninger om at julen skal være slik, kan det være vanskelig å slippe til følelser som vemod og sorg midt oppi nissefester og luciatog. Men for mange, både barn og voksne, er det heller tunge tanker og vonde minner som preger jula. Mange savner noen. Mange sliter økonomisk. Mange er ensomme og redde.

Sykdom sparer ingen, og den tar ikke hensyn til julekos og julehygge

Sorg i julekosen

Med dette som bakteppe går tankene videre til årets julekalender på NRK, Snøfall 2. En TV-serie som har engasjert mange, og debatten har rast. Skal vi virkelig ha temaer som sorg og sykdom i en julekalender for barn? Kan de ikke bare fokusere på den gode julestemningen? Det er lett å vise medfølelse for de som har mistet noen, og som reagerer på at en av hovedpersonene har en forelder med alvorlig kreftsykdom. Flere foreldre har klaget. Mange mener det har gjort barna redde og at det ikke egner seg med et slikt innhold i beste sendetid. Samtidig uttrykker andre at serien gjør at de får noen å identifisere seg med, nemlig den unge gutten som frykter for morens liv midt i den ellers så lyse høytiden.

For sykdom sparer ingen, og den tar ikke hensyn til julekos og julehygge. Den går sin egen vei, i sitt eget tempo og med sin egen skumle kraft, uansett hvor koselig vi måtte ønske å ha det. Personlig kjenner jeg flere som gruer seg til jul nettopp på grunn av sykdom i familien. Flere av dem har mistet en forelder, noen av kreft, andre av psykisk sykdom. De barna gruer seg til jul og vet at det ligger en gave mindre under juletreet i år. En klem som de ikke får på julekvelden. En stemme som er borte.

Vi foreldre må være beredt, for noe av det viktigste vi kan gjøre for og med barna våre, er å gi rom til å møte spørsmålene de har også rundt alvorlige temaer

Snøfall tar opp alvorlige problemstillinger, men etter undertegnedes mening, på en varsom og finstemt måte med stor respekt for tematikken. Serien retter fokuset på hvordan «sorgen og gleden vandrer til hope», som det heter i salmen, men også at det alltid er håp i menneskelig omsorg og nærhet. For det møter også karakterene i Snøfall. Det er mye lys, mye latter og mange fine julelykter som tennes i mørket når de trenger det.

Snakk om det

Kanskje har barn spørsmål til serien, og om det vonde som skjer. Vi foreldre må være beredt, for noe av det viktigste vi kan gjøre for og med barna våre, er å gi rom til å møte spørsmålene de har også rundt alvorlige temaer. Min erfaring er at åpenhet rundt dette, med mye nærhet og trygghet i bunn, gjør at barn tåler mer og skjønner mer.

Jeg og barna mine følger med på Snøfall hver dag. Vi prater om innholdet etter hver episode, og særlig de to yngste har mange spørsmål. En av dem har opplevd at en god venninne har mistet en forelder dette året. Den andre har vært i begravelse til en kjær grandtante som døde 98 år gammel. Begge har sagt at de håper jeg ikke blir syk, som moren i Snøfall. Det er vonde temaer som kommer på banen. Men det er også rom for lys. Vi får tatt samtalen om hvordan vi må ta vare på hverandre. Samtalen om hvordan vi kan gi lys i mørket, både her og i Snøfall. Nettopp det gjør at sorgen blir litt mindre, og gleden får mulighet til å vandre forrest i løypa igjen.

Og jula ble akkurat litt varmere og nærere for oss alle sammen.