Verdidebatt

Regjeringens negative holdning til det globale sør

FATTIGDOM: Kuttet i utdanningsbistanden føyer seg inn i rekken til Støre-regjeringens negative holdning til det globale sør. At SV ikke lenger vil redde bistandsmålet er også oppsiktsvekkende.

Norad-rapporten «Er de fattigste etterlatt på stasjonen?» som ble publisert 17.oktober har delvis gått under radaren i norske media blant annet på grunn av krisa i Midtøsten.

Rapporten viser at ekstrem fattigdom finnes spesielt i Afrika sør for Sahara og noen land i Sør-Asia. En person som lever i ekstrem fattigdom, har 27 kroner å leve for pr dag. I et av de fattigste landene i verden, Sør-Sudan, er gjennomsnittlig forbruk pr. dag blant de fattige en dollar dagen. Ifølge rapporten er fattigdomsgrensa i Norge 30 ganger høyere.

Rapporten peker på økonomisk vekst som en viktig faktor for å bekjempe og begrense fattigdommen. Selv om ikke rapporten nevner det er økonomisk vekst i det globale nord ikke bærekraftig og forsterker klimakrisa. I de fattigste landene i Sør er derimot økonomisk vekst nødvendig. Det er verdt å merke seg at Afrika sør for Sahara er eneste region hvor per capita utslipp er i tråd med FNs 1,5-gradersmål. Dersom denne regionen hadde økt utslippene med nesten 20 prosent, kunne de likevel holdt seg innenfor målet.

Et oppsiktsvekkende kutt

I tillegg til økonomisk vekst i de fattigste landene er store overføringer fra det globale nord en nødvendig forutsetning for å redusere fattigdommen. Norad- rapporten understreker viktigheten av å investere i utdanning for å redusere fattigdommen. På grunn av lav utdanning er de menneskelige ressursene blant fattige kraftig underutnyttet. Ikke minst er demokratiske institusjoner for å bekjempe ulikhet avhengig av en lesekyndig befolkning.

Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringens kutter bistandsstøtten til utdanning igjen med 100 millioner i forhold til det salderte budsjettet for 2023. I så måte kom Solberg-regjeringen bedre ut, ikke minst på grunn av den viktige satsingen på kvinner og utdanning.

I så måte kom Solberg-regjeringen bedre ut, ikke minst på grunn av den viktige satsingen på kvinner og utdanning

Regjeringens negative holdning

Kuttet i utdanningsbistand føyer seg inn i Støre-regjeringens påfallende negative holdning til utdanning i det globale sør. Nevnes kan også innføringen av studieavgift for utdanningssøkende utenfor EØS og Sveits).

I forbindelse med regjeringens manglende forståelse for utdanningens rolle for bærekraftige, demokratiske samfunn kan det være verdt å ta et lite historisk tilbakeblikk over situasjonen i Norge. I det 19.århundre ble folkehøyskolebevegelsen innført og grunnlagt av N.F.S. Grundtvig. Bevegelsen bidro til å opplyse massene ved å sette søkelys på å gi folk fra arbeiderklassen lese- og skrivekunnskaper samt organisasjonsferdigheter. Økt opplysning og bevisstgjøring blant vanlige folk som arbeidere og bønder betød at de fikk tilstrekkelig kunnskap til å organisere kamp mot utbytting og utnyttelse fra den privilegerte klassen. Dette var begynnelsen på utviklingen av demokratiet i Norge.

Regjeringen må lytte til Norad

I mange afrikanske land er lese- og skriveferdigheter på mellom 50 til 70 prosent. Og da snakker vi bare om å kunne skrive og lese en enkel tekst, altså ikke nok kunnskap til å være funksjonsdyktige i arbeidslivet. På den bakgrunn er det ikke merkelig at mange autoritære i mange afrikanske land greier å holde seg ved makten.

Utvilsomt bør regjeringen lytte mer til sin egen fagetat for utviklingssamarbeid, Norad. At SV som støtteparti for regjeringen signaliserer et linjeskift og ikke lenger vil redde bistandsmålet i budsjettforhandlingene er oppsiktsvekkende fra et parti som har bekjempelse av fattigdom som en viktig programpost.

Men det gjelder kanskje bare i vår norske andedam?


Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt