Verdidebatt

En julefortelling

Jula er ulikhetenes høytid. Det er på tide å finne fram juleevangeliet allerede i november.

November er over oss, og jula nærmer seg med stormskritt. I alle fall for handelsstanden. Denne uka kunne Dagbladet i samarbeid med KK bringe en test av årets skjønnhetskalendere.

For bare 1699 kroner kan en ektemann med god råd og dårlig samvittighet gi bort Camilla Pihl Cosmetics Advent Calendar til sin kjære. Den består av 24 skjønnhetsprodukter, en bak hver luke fram til jul. «Verdien er god i forhold til prisen», skriver anmelderen, og det virker som hun har et poeng. Linda Johansens julekalender koster til sammenligning 3499 kroner, mens Sensai Advent Calendar har en prislapp på 3950.

Altså nesten fire tusen kroner for en julekalender. Vi får nesten anta at gaven på selve julaften kommer i tillegg. Heldigvis finnes det også billigere varianter. For bare 950 kroner får man Babor Ampoule Concentrates Advent Calendar, med 24 konsentrerte ampuller som skal «sikre glødende hud til jul».

Den lange jula

Det er heller ikke bare skjønnhetsprodukter vi kjøper for å feire Jesu fødsel. Handelsstanden er kreative når det kommer til å finne på nye tradisjoner og produkter som skal skape den rette julestemningen når vi er i butikken. Allerede i oktober kommer de første juleproduktene i hyllene, og slik må det visst være, for «Norge er et lite land, og vi er avhengig av en viss lengde på salgsperioden for at julevarene skal være lønnsomme å produsere og selge», som en av sjefene i Orkla sa for noen år siden.

Når hele Norge juleshopper samtidig, blir summene til slutt astronomiske. I fjor anslo DNB at nordmenn brukte 72 milliarder kroner på julehandelen. Det er mer enn tre ganger så mye som Kulturdepartementet hadde i budsjett, for å sette tallet litt i sammenheng.

Fra fødselen går omsorgen for de fattige som en rød tråd gjennom Jesu liv og lære

Men ikke alle er med på den store kjøpefesten. Denne uka kom tall fra Frelsesarmeen som viser at 1 av 5 familier vurderer å droppe hele eller deler av julefeiringen. De har rett og slett ikke råd. I en tid hvor prisene på mat, strøm og bolig har løpt løpsk er også jula blitt for dyr for mange. Da jeg i fjor opprettet Facebook-gruppa Redd jula for vanlige folk!, rant det inn med historier om mennesker som sleit med å få råd til en fin jul for seg selv og barna sine. Mange begynte allerede å grue seg i oktober, omtrent samtidig med at de første juleproduktene inntok butikkene.

En anonym mor skreiv for eksempel:

«Jeg er så sulten. Det blir jul her hos oss i år også, men denne gangen fordi jeg ikke spiser, og på den måten sparer så vi har til julemiddagen. Det blir kun 4 gaver under juletreet, 1 til hver av ungene fra meg, men det blir gaver og det blir mat! Jeg gleder meg til julaften! Da skal jeg spise meg mett!».

Ulikhetenes høytid

Mennesket har til alle tider forstått at jula er ulikhetenes høytid. Vi blir minnet om det allerede i Lukasevangeliet, i teksten som på folkemunne bare er kjent som juleevangeliet. Josef og Maria er reist til Betlehem for å la seg skrive inn i manntallet:

«Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.»

Barnet er Jesus. Guds sønn kommer til verden i en stall, fordi det ikke er rom for foreldrene hans i herberget. Han som skal frelse oss alle, blir født i fattigdom. Fra fødselen går omsorgen for de fattige som en rød tråd gjennom Jesu liv og lære.

Samme budskap finner vi igjen i de store moderne julefortellingene. I Charles Dickens En julefortelling kommer den rike gnieren Ebenezer Scrooge på bedre tanker når han blir hjemsøkt av tre ånder fra fortiden. Scrooge forstår at han må bruke av sin rikdom til å hjelpe de fattige.

Like godt ender det ikke i H. C. Andersens Piken med svovelstikkene, der en fattig pike trasker rundt på nakne føtter i den kalde byen på nyttårsaften. Hun faller til slutt for fristelsen å sette seg ned og tenne en av svovelstikkene hun skal selge. I ilden ser hun overdådige festmåltider og praktfulle juletre, og hun blir så lykkelig av innbilningen at hun fryser i hjel der på gata rød i kinnene og med et smil om munnen.

De vanskelige gavene

Hvorfor blir ulikhetene så tydelig for oss i jula? Kanskje er det fordi vi alle prøver å oppføre oss nesten helt likt. Med noen variasjoner ser julefeiringen ganske lik ut i de tusen hjem. Noen spiser pinnekjøtt, andre spiser ribbe. Noen har til og med kalkun eller torsk. Men julemat skal det være, og selskaper både på julaften, første- og kanskje også andredag. Huset skal pyntes, og de fleste drømmer om et juletre i stua. En viktig del av tradisjonen er å gi gaver til de man holder av, selv Jesusbarnet fikk gaver da han ble født i stallen for to tusen år siden. Særlig for barna er gavene julas høydepunkt, og mange gleder seg i uker og måneder til å pakke dem opp. Når de møtes igjen på skole eller i barnehage etter juleferien, er det første spørsmålet alltid: «Hva fikk du? Hva fikk du?»

Opplevelsen av å skille seg ut i negativ forstand, av å være annerledes fordi man er fattig, kan knuse et lite barn

Det spørsmålet er vanskelig å svare på hvis du ikke har fått noen gaver i det hele tatt. Opplevelsen av å skille seg ut i negativ forstand, av å være annerledes fordi man er fattig, kan knuse et lite barn. Stort bedre er det ikke for alle mamma- og pappahjertene som vet at de ikke kan gi barna sine en like god jul som de andre i klassen får oppleve.

Når man ikke selv har dårlig råd, er det lett å møte de mange som gruer seg til jula med trøstende ord av typen «jula handler ikke først og fremst om gaver». Særlig mange eldre husker nok tilbake til en tid hvor penger ikke betød så mye for julefeiringen. For dem kan det framstå fremmed at så mange foreldre stresser med å kjøpe gaver og julepynt. Kan ikke folk bare legge kjøpepresset på hylla og heller bry seg om det som virkelig betyr noe, om familien og de nære ting?

Manglende økonomisk trygghet

Selv om slike oppfordringer om å tenke mindre på penger er godt ment, varmer de nok ikke så veldig for de som virkelig sliter. For det første er det lett å undervurdere hvor dårlig råd mange i Norge etter hvert har fått. Forbruksforskningsinstituttet SIFO forteller at over 100.000 husstander må oppsøke matkø for å få råd til alle måltider. Og det er i hverdagen, ikke i julehøytiden. Da handler det ikke om å få råd til ny spillkonsoll til barna, men om å ha nok mat nok i kjøleskapet på julaften.

Men for det andre er det en sterk sammenheng mellom god julestemning og økonomisk trygghet. Ni av ti som ifølge Sifo er «ille ute» sier de sliter psykisk fordi de har dårlig råd. Nye tall viser også at arbeidsløse har dobbelt så høy selvmordsrate som folk i arbeid. Blant kvinner som mottar arbeidsavklaringspenger er andelen som begår selvmord hele ni ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Pengeproblemer eter med andre ord sjelen, og når man har forbrukslån og ikke vet om man har råd til strømregningen, er det vanskelig å stresse ned og finne tid til hverandre i jula.

Pengeproblemer eter sjelen, og når man har forbrukslån og ikke vet om man har råd til strømregningen, er det vanskelig å stresse ned og finne tid til hverandre i jula

Stor giverglede

Jula er heldigvis også høytid for å hjelpe hverandre. I desember er det som det går opp for oss at det finnes fattige mennesker som trenger hjelp også i et av verdens rikeste land. Givergleden når nye høyder. Frelsesarmeen driver for eksempel hele året på inntektene fra sin tradisjonsrike julegryte, og situasjonen er like i mange andre frivillige organisasjoner.

I fjor lot mange seg særlig imponere over en innsamlingsaksjon organisert av influenceren og den tidligere fotballspilleren Mads Hansen. Han ville samle inn 100.000 kroner til organisasjonen Rett fram jul i Drammen, som organiserer alternativ julefeiring for fattige. Da aksjonen var over kunne Hansen overlevere ikke bare 100.000, men hele 5,8 millioner kroner til organisasjonen. Det viser at til tross for den sterke kommersialiseringen julefeiringen har vært gjennom, står budskapet fra stallen i Betlehem fremdeles sterkt hos mange av oss.

Også vi på Stortinget får et anfall av giverglede når adventstiden kommer. I fjor stilte regjeringen 20 millioner kroner ekstra til rådighet til frivillige midt i november. Og like oppunder julaften ble det utbetalt en tusenlapp ekstra i julehjelp til landets sosialhjelpsmottakere. De som hadde barn fikk dessuten en ekstra tusenlapp per barn.

Skal vi gjøre noe med ulikhetene og redde jula for vanlige folk, må vi komme i julestemning litt tidligere i år

Venter for lenge

Men der jula i butikkene starter allerede i november, venter stortingsflertallet gjerne til tredje søndag i advent før de begynner å tenke på de som sliter økonomisk. Julestøtten til de fattigste i fjor ble for eksempel ikke utbetalt før 19., 20. og 21. desember – altså bare noen dager før jul. Det er ingen grunn til at denne julestøtten ikke kunne kommet på konto allerede i november, og slik drept mye av førjulsstresset mange fattige føler på.

Det er heller ikke til å komme unna at vi bruker mye mer på kjøpefesten før jul enn vi bruker på de fattige. Tilbake til Sensai Advent Calendar til en prislapp på 3949 kroner.

Hver og en av disse kalenderne koster altså 949 kroner mer enn det regjeringen klarte å bevilge i årlig økning til landets enslige minstepensjonister før jul i fjor. Det er fire ganger mer enn tusenlappen som sosialhjelpsmottakere fikk utbetalt så de skulle få litt ekstra for å stelle i stand til jul.

I fjor ble det som sagt juleshoppet for 72 milliarder kroner i Norge. Dersom vi bare hadde redusert julehandelen med en sjettedel, altså klart å shoppe bare 80 prosent av det vi gjorde, så hadde vi hatt nok penger til å løfte alle pensjonister, uføretrygda og AAP-mottakere over fattigdomsgrensa.

Skal vi gjøre noe med disse ulikhetene og redde jula for vanlige folk, må vi komme i julestemning litt tidligere i år. Da kan vi ikke begynne å bry oss om de fattige noen få dager før jul. I stedet bør vi hente fram Bibelen og lese juleevangeliet allerede tidlig i november. Det gjelder ikke minst oss på Stortinget. I jula bør vi gå fra shopping til handling, og tenke mer på de som ikke får rom i herberget og mindre på svindyre adventskalendere til tusenvis av kroner.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt