Kunstig intelligens har allerede blitt en integrert, dog for mange kanskje usynlig, del av våre liv. Enkle eksempler på dette er algoritmer som tilpasser innholdet vi blir eksponert for i sosiale medier, anbefalinger i nettbutikker basert på tidligere kjøp og funksjoner som digitale assistenter på smarttelefoner. Dessuten er det ingen tvil om at kunstig intelligens også kan bidra til en bedre verden, for eksempel ved at tid frigjøres til bedre helse- og omsorgstjenester da maskiner effektiviserer rutineoppgaver. Eller ved at trafikkulykker reduseres dramatisk da selvkjørende kjøretøy etter hvert, høyst sannsynlig, vil gjøre færre fatale feil i trafikken enn mennesker.
Overraskende nok har kunstig intelligens egentlig en forholdsvis lang historie som strekker seg i hvert fall tilbake til Alan Turing (1912-1954) og hans pionerarbeid under andre verdenskrig. Det virkelige gjennombruddet kom senere med prosjektet om kunstig intelligens ved Dartmouth College i 1950-tallet. I tillegg til teknologisk utvikling har det også vært forsket på og gjort en innsats innen det som kalles etisk kunstig intelligens.
Etikken bak kunstig intelligens er minst like viktig som selve teknologien
Etikk er like viktig
Ofte er det nok sånn at det er teknologiens muligheter som først fanger vår oppmerksomhet. Dette gjelder også innen feltet maskinlæring, som er en kategori innen kunstig intelligens der maskiner ved hjelp av matematiske modeller finner mønstre og dermed «lærer» uten menneskelig innblanding. Likevel er det viktig å inkludere etisk refleksjon tidlig i utviklingsprosessen, spesielt når maskinene kan ta avgjørelser uavhengig av menneskelig inngrep. Etikken bak kunstig intelligens er dermed minst like viktig som selve teknologien.
To prinsipper er viktige å huske i denne sammenheng: 1) Det er mennesker som er ansvarlige for å utvikle teknologien og bestemme hvordan den skal fungere. 2) Etisk tankegang og kompetanse er (minst) like avgjørende som teknologisk ekspertise.
Etikk innen kunstig intelligens har i stor grad vært preget av å utforme etiske prinsipper og retningslinjer. Her har man blant hentet inspirasjon fra grunnprinsipper innen medisinsk etikk; å gjøre godt, å respektere selvbestemmelse, å ikke skade, og å være rettferdig. Dette har mye bra med seg. Imidlertid har tilnærmingen så langt blant annet manglet mekanismer for å sikre etterlevelse. Dessuten må etisk kompetanse på området prioriteres høyere slik at dette faktisk benyttes i tidlige faser av utviklingen på området. Dette gjelder både for praksisfeltet og forskningen innen fagfeltet.
Det krever mot å gjøre endringer, selv om de ikke alltid er opplagte fra et teknologisk eller kommersielt perspektiv
Hvordan integrere etisk tenkning?
Hvordan kan så etisk tenkning bedre integreres i teknologisk utvikling? På mange måter starter det med å øke den etiske bevisstheten og faktisk vurdere mulige etiske konsekvenser. Aller helst bør dette gjøres i veldig tidlige utviklingsstadier, selv når detaljene er usikre. Videre må den etiske analysen identifisere dilemmaer, kanskje forstått på nyskapende måter, og utforske hvordan ulike etiske teorier og prinsipper kan hjelpe. Til slutt krever det mot å gjøre endringer, selv om de ikke alltid er opplagte fra et teknologisk eller kommersielt perspektiv. Dette kan påvirke både forskningen på kunstig intelligens og den teknologiske utviklingen.
Når det gjelder forskningen på kunstig intelligens bør den være rettet mot muligheter og løsninger som kan gjøre verden bedre. Samtidig må vi forstå de etiske perspektivene her bedre. Klarer vi denne kombinasjonen, har vi et godt utgangspunkt for å kunne navigere i en ukjent fremtid og finne gode, bærekraftige og ansvarlige løsninger.
