Dehumanisering – og veien videre

For det første, Hamas-myrderiene av over 1300 jøder – og kidnapping av 134 jøder – var terrorangrep og må fordømmes som det. Det at Israel har misbrukt terrorisme-begrepet om palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner kan ikke brukes til å kaste tvil om hvordan betegne det som skjedde den 7. oktober.

For det andre, konflikten preges nå av religiøse begrunnelser for eksklusive land-krav. Ideologiske bosettere bruker barn til å utøve vold mot alminnelige palestinere, som ledd i en fordrivingsstrategi. Hamas og andre islamistiske motstandsbevegelser oppfatter hele det historiske Palestina som islamsk waqf, altså muslimsk eiendom.

For det tredje, ytterliggående aktører har styrket seg. Kristensionister i vesten – som mener at det er imot Guds vilje å inngå kompromisser som setter til side «gudegitte landløfter» – og muslimer i en rekke land – som mener at staten Israel må bekjempes – styrker disse ekstreme aktørene.

For det fjerde, dehumaniseringen av «de andre» – uttrykt av politikere på begge sider over lang tid – senker terskelen for uhyrlige handlinger. Det israelske forsvaret (IDF) sin praksis dokumenteres av Breaking the Silence, som består av tidligere IDF-soldater og IDF-offiserer.

[ Palestinsk ambassadør til Norge sår tvil om sivile israelere er blitt drept ]

Veien videre

Veien videre må inneholde noen klare erkjennelser som må få betydning for faktisk politikk:

For det første, for Israel handler konflikten om relasjonen til alle stater i regionen. I dette perspektivet blir araberstatene og Iran mektige, ikke Israel. Erkjennelsen må også omhandle jødeforfølgelse og Holocaust – som preger jøders opplevelse av å være særlig utsatt.

Dehumaniseringen av «de andre» – uttrykt av politikere på begge sider over lang tid – senker terskelen for uhyrlige handlinger

For det andre må folkeretten – traktater og sedvanerett – ligge til grunn. Retten til selvbestemmelse er en av FNs grunnprinsipper. Jøder har fått selvbestemmelse: staten Israel. Uavhengighetserklæringen bekrefter FN og FNs prinsipper. To viktige årsaker til statsdannelsen er IDF – der jødiske militser gikk inn i IDF – og IDFs fordriving av palestinere, i tråd med plan Dalet fra mars 1948.

Palestinere har ikke fått selvbestemmelse. Palestinske militser og sikkerhetsstyrker må samle seg og etablere en helt sekulær basis, som også må medføre en helt annen måte å omtale jøder og staten Israel på.

Humanisme

For det tredje praktiseres okkupasjonen slik at okkupanten ignorerer forpliktelsene overfor den beskyttede befolkningen – altså palestinerne – og det er i hovedsak verdenssamfunnet som bistår disse.

De militante palestinske aktørene, på sin side, har ikke skilt mellom stridende og sivile i sine operasjoner; noe som medfører økte lidelser og økt hat. Dette bringer ikke okkupasjonen til opphør. Verdenssamfunnet må utøve betydelig press for at okkupasjonen opphører.

For det fjerde handler humanisering om å bekrefte alles verdighet og like menneskeverd, som bekreftet av FN og som kan tilsluttes av alle som tilhører de tre religionene som har preget regionen. Voldsoppfordringer mot «de andre» – som kan leses ut av religionenes hellige bøker – må aktivt motarbeides av deres religiøse ledere.

[ Få kristne igjen i Gaza – krigen kan drive ut de sisteFå kristne igjen i Gaza – krigen kan drive ut de siste ]