Hva betyr KI for de ikke-digitale?

Debatten om kunstig intelligens (KI) ser ut til å peke i alle retninger. Ikke så overraskende tatt i betraktning at KI utvilsomt vil ha enorm påvirkning på livene våre. Men i likhet med alle store skritt fremover for samfunnet, kan det bli et stort skritt tilbake for enkelte.

Teknologien som ble altomfattende

Det norske samfunnet har gjennomgått en utrolig teknologisk utvikling de siste 30 årene. Fra å knapt vite hva internett er, har nå 99 prosent av befolkningen tilgang. Datasystemer har blitt bærebjelken i offentlig administrasjon, helsevesen, utdanning, forvaltning og underholdning.

Slike forutsetninger tatt i betraktning, overrasker det kanskje at svært mange nordmenn ikke har noe særlig forhold til internett og lignende digital teknologi. En undersøkelse fra 2021 viste at over 600.000 nordmenn er «ikke digitale» eller «lite digitale». Det betyr at 14 prosent av befolkningen ikke har et naturlig forhold til digital teknologi. Svært mange av disse «ikke digitale» er eldre, og Norge har en aldrende befolkning. Andre samfunnsgrupper som har møtt på teknologiske utfordringer er funksjonsnedsatte, svaksynte og hørselshemmede. Det må presiseres at dette er mennesker som opplever digitalisering og teknologi helt individuelt. Enkelte har fått betraktelig bedre hverdag og økt livskvalitet og er kun positive til utviklingen.

Mange opplever derimot en varierende grad av digitalt utenforskap. Dette er problemstillinger som lenge før KI-debatten hadde stor påvirkning på det norske samfunnet. Da det var folkeavstemming om oppdelingen av Innlandet fylke i 2022 var valgdeltakelsen svært lav. Avstemmingen var heldigital, noe som sannsynligvis førte til at mange ikke-digitale deltok.

Man må stille seg spørsmålet: nå som Norge står ovenfor en ny bølge teknologisering, hvorfor er ikke denne ikke-digitale delen av samfunnet aktivt inkludert i debatten?

Mange opplever varierende grad av digitalt utenforskap. Dette er problemstillinger som lenge før KI-debatten hadde stor påvirkning på det norske samfunnet

Hvorfor ekskludere når vi kan inkludere?

Det mest uheldige med fraværet av dette perspektivet er at innføringen av KI er en gylden mulighet til å nettopp ta den ikke-digitale delen av samfunnet ut av eksklusjon.

Om norske myndigheter er kloke, burde det satses stort på kursing, opplysning og informasjon rettet mot de aktuelle gruppene. Forslaget om å opprette et eget departement for en digitaliseringsminister er godt. Et slikt departement vil kunne både ha oversikt og kontroll på innføringen av KI, samtidig som at det vil kunne bidra med faglig støtte til andre departementer.

Ikke minst må det satses på forskning på hvordan KI kan være til hjelp for alle samfunnsgrupper, ikke bare de som er vant med bruken av digital teknologi. Det kan virke tungvint, men økt digital utenforskap er ikke noe Norge tjener med på sikt.

Mange opplever kunstig intelligens som skremmende og lite relevant. Det er kanskje ikke så rart. Hva hjelper lovnader om at KI kan løse samfunnsproblemer for en person som har utfordringer med å betale en regning i en nettbank? Hvorfor skal du sette deg inn i en samfunnsutvikling du allerede opplever som ekskluderende?

Norske myndigheter gjør seg selv en kolossal bjørnetjeneste om ikke den digitale ekskluderingen tas med i debatten om kunstig intelligens

Gjør noe før det er for sent!

Det norske samfunnet står ovenfor en situasjon hvor vi blir enda mer avhengig av teknologi. Det vil gjøre deler av samfunnet enda mer utstøtt og ekskludert. Norske myndigheter gjør seg selv en kolossal bjørnetjeneste om ikke den digitale ekskluderingen tas med i debatten om kunstig intelligens.

Alle mulighetene KI kan løse for samfunnet, vil ikke hjelpe om KI skyver flere ut i digital utenforskap. Personer som er «ikke digitale», eller har andre utfordringer med teknologiske løsninger, må tas på alvor, og de må inkluderes. De er like mye del av samfunnet som alle andre og de fortjener å bli hørt!

[ – Hvem var Munch? Jeg er ikke Gud, og heller ikke Knausgård ]