«Danderyd-syndromet» finnes også i Norge

Danderyd er en forstad til Stockholm, en kommune med om lag 33.000 innbyggere. Kommunen har velstående innbyggere, det er både sykehus, villaer, et slott, og et velfungerende skolesystem der skoleresultatene er blant landets beste. Ut over det er Danderyd en attraktiv markedsplass for omsetning av ulovlige rusmidler, og er ett av de områdene som kriminelle nettverk i Sverige kjemper om ha kontroll over.

I Dagsnytt 18 fredag 29. september ble Sakariya Hirsi fra Sverige intervjuet. Han startet organisasjonen «Kollektiv sorg» etter egne opplevelser med gjengvold. Hirsi pekte på et fenomen som vi gjerne kan døpe til «Danderyd-syndromet». Rike og velfungerende borgere i Danderyd som betaler godt for ulovlige rusmidler, og dermed finansierer opp kriminelle nettverk. Men: disse kjøperne møter ikke noen konsekvenser av å være et svært viktig ledd i en kriminell handlingskjede.

[ Leder for den svenske pinsebevegelsen anklages for maktmisbruk – går av ]

Fem trekk ved «Danderyd-syndromet»

Alle som har kjennskap til og som arbeider med å yte gode helsetjenester til rusmiddelavhengige er enige om at straff for inntak av rusmidler ikke vil hjelpe en rusmiddelavhengig. Men hvordan har vi kommet dit at vi velger å overse at et stort antall borgere som definitivt ikke er rusmiddelavhengige kan være et avgjørende viktig ledd i en kriminell handlingsrekke uten at det får konsekvenser?

Samfunn som er rammet av «Danderyd-syndromet» har flere trekk som fortjener oppmerksomhet. Ett trekk at det ikke reageres på at unge og voksne velger å ruse seg på ulovlige rusmidler. Et annet trekk er at dem som handler sine rusmidler hos kriminelle enten velger å overse eller ikke forstår at handelen bygger opp og understøtter en kriminell organisasjon. Et tredje trekk er at den som kjøper ulovlige rusmidler setter sine personlige preferanser foran samfunnets lover og regler. Et fjerde trekk er den manglende erkjennelsen av at man som kjøper av ulovlige rusmidler bidrar til etterspørsel i et marked og derigjennom bidrar til økt tilgjengelighet. Et femte trekk er mangelen på refleksjon og ettertanke rundt faren for generelt nedsatt respekt for loven.

Utbredt også i Norge

Det er et relativt tungt kavaleri av samfunnsdebattanter som argumenterer for legalisering av cannabis, og avkriminalisering av besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk. Argumentasjonsrekken begynner gjerne med at ruspolitikken er mislykket, at brukerne av ulovlige rusmidler helst skulle ha kjøpt trygt gjennom offentlige kanaler, at vi går glipp av enorme inntekter fra skattlegging av en så attraktiv vare, at forbudspolitikken har skjøvet brukerne ut i kriminalitet, osv. Dette er tema og argumenter som hver for seg fortjener stor oppmerksomhet og som bør være gjenstand for et grundig ordskifte.

Velbeslåtte ungdommer fra rikmansstrøk slipper lettere unna enn ungdommer som vokser opp i områder der flertallet tilhører lavere sosiale lag

«Danderyd-syndromet» handler om noe annet, det handler om et samfunn der ressurssterke individer ikke stilles til ansvar for kriminell virksomhet. Hva og hvordan slike investorer i kriminell virksomhet velger å bruke som rusmiddel er altså en annen diskusjon.

Straff rammer ulikt. Velbeslåtte ungdommer fra rikmansstrøk slipper lettere unna enn ungdommer som vokser opp i områder der flertallet tilhører lavere sosiale lag. Det er et universelt fenomen som selvsagt også er gjeldende i Norge. Vi bør stille store spørsmål ved både vår egen og påtalemaktens evne til å overse og være likegyldig til skamløs rusing på kokain blant ressurssterke borgere.

Kan det tenkes at ordensmakten skulle ha satt et solid søkelys på «ikke rusmiddelavhengige» som enten velger å se bort fra eller ikke forstår følgene av egne handlinger? Danderyd-syndromet ser dessverre ut til å være utbredt også i Norge.

[ Ny rapport: Én av fire sier de har opplevd konverteringsterapi ]