Verdidebatt

Vi er alltid mer enn kjønn

ESSAY: Å være skapt er adelsmerket som hvert menneske under himmelen bærer med seg, uavhengig av bakgrunn, sosial status, kjønn eller legning. Vi er alltid mer enn kjønn. Vi er nådens barn i Gud.

Det er nesten som det svimler for oss når vi uttaler ordene: «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem» (1Mos 1,27). Dette er adelsmerket som hvert menneske under himmelen bærer med seg, uavhengig av bakgrunn, sosial status, kjønn eller legning. Vår dypeste identitet er ikke bestemt av de vilkår vi er gitt gjennom fødsel, oppvekst og sosial tilhørighet, men av det faktum at vi bærer Guds stempel, som mann og kvinne. I lys av troen og kirken er vi er alltid mer enn kjønn. Vi er nådens barn i Gud.

Å være skapt i Guds bilde uttrykker en virkelighetsoppfatning og en helhetsforståelse det er mulig å hvile i, og som gir oss noen anelser om hva mennesker er, også i et kjønnsperspektiv. Det mest sentrale enkeltleddet i det kristne menneskesynet er tanken om menneskets uendelige verd. Kirken bekjenner menneskets storhet, uavhengig av rase, kjønn eller funksjonsdyktighet. Det innebærer at vår dypeste identitet ikke ligger i opplevelsen av kjønn, men at vi alle har del i frelsens gave gjennom troen og dåpen.

Det bærer også i seg en sterk appell om alltid å stå opp imot alle former for krenkelser og nedverdigende omtale av enkeltpersoner og grupper.

Kjønn i lys av Kristus og kirken

Etikeren Gunnar Heiene framholder at det «å være skapt i Guds bilde» (1 Mos,27) først og fremst peker på at de to kjønn konstituerer mennesket som artsfenomen. Med unntak av det som er biologisk bestemt og knyttet til svangerskap og fødsel, har kjønnsrollene ellers gjennom generasjoner vist seg å være dynamiske enheter. Kvinner og menn er både forskjellige og like på samme tid. Det spesifikt kvinnelige og mannlige supplerer hverandre, noe som beriker livene våre. I teologisk forstand er begge Guds gode gaver. Vårt biologiske kjønn er altså ikke et problem som skal overvinnes. Det er grunnkomponenten i vår identitet.

Når Bibelen slår fast at «her er ikke…mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus» (Gal 3,28), så betyr ikke det at kjønnsgrensene er opphevet. Derimot peker det på hvor grensesprengende det er å være et kirkefellesskap som skal romme alle dem som lever troens liv i etterfølgelse av Kristus. Som kjent beskriver Bibelen forholdet mellom Jesus og kirken i Det nye testamente ved hjelp av ekteskapsmetaforer. Kristus er brudgom og kirken er brud (Ef 5,21–33). Men likevel har kirken vært konsekvent «ukjønnet» ved at medlemmene har vært befolket av kvinner og menn på like fot. For eksempel kan en troende mann lett forestille seg at Kristus er hans brudgom uten at noen tenker i likekjønnede kategorier av den grunn. Mannen anser seg ikke for transkjønnet selv om han tenker at han er Kristi brud.

Når Bibelen slår fast at «her er ikke…mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus», så betyr ikke det at kjønnsgrensene er opphevet

Kristen teologi framholder at Guds evige ord kom til oss gjennom et levende, dampende menneske. I den forstand er inkarnasjonen en kroppslig realitet. Kirkens liturgiske tradisjon gjentar ordene fra innstiftelsen av nattverden: «Dette er min kropp, som gis for dere» (Luk 22,19). Jesu kjærlighet kulminerte i at han ga kroppen sin som en gave i korsfestelse, død og oppstandelse. Kjærligheten ble visualisert gjennom hans kroppslige overgivelse. Slik Kristus ikke bare har vært brudgom for kvinner, har heller ikke kirken som brud vært til for menn alene. Mennesket Kristus representerer hele vår humanitet, gjennom både mannen og kvinnen.

Å kombinere perspektiver

Dette er en virkelighet som går utenpå vår bestemmelse som kjønnede. I Guds rike har ikke mannen noen privilegier på bekostning av kvinnen, slik kvinnen ikke har en lavere posisjon til fordel for mannen. Jesus var omgitt av både kvinner og menn, uten at kjønnspolariteten ble tematisert av den grunn. Som kjent ble Jesus født av en kvinne uten bistand fra en mann, slik Eva ble skapt ved hjelp av en «mann» uten noen bistand fra en kvinne.

En dag vil utsagnet om at «her er ikke mann og kvinne» få sin endelige oppfyllelse. Metaforene vi har lent oss til, vil vi ikke lenger ha behov for. De var viktige som språklige fenomener som ga trosforestillingene våre næring. De hadde sin funksjon for å uttrykke Guds fortsatte skapelse om at vi skulle være fruktbare og oppfylle jorden. Men bare fram til den dagen da Gud blir alt i alle.

En dag vil utsagnet om at «her er ikke mann og kvinne» få sin endelige oppfyllelse

Med dette som bakgrunn, bør det være mulig å kombinere perspektiver fra biologi, etikk og teologi på en balansert måte. Det er for eksempel fullt mulig å tenke at skapelsesfortellingen har fellesskapet og likheten mellom han og henne som primærfokus. Ettersom både mannen og kvinnen er bærere av gudsbildet, deler begge det selvstendige og likeverdige forholdet de er gitt som kjønnede og kulturelle individer. At «de to skal være én kropp», handler også om mer enn det seksuelle. Overført til vår tid og kontekst kan det like gjerne knyttes til de etiske kvalitetene som bygger kjærlighetsrelasjonen til noe dypt og varig, preget av likhet og vennskap.

Kjønn – skapelsens egen variasjonsrikdom

Kjønn er en grunnleggende komponent i den personlige identiteten og i våre relasjoner til hverandre. Kjønn er ikke bare en sosial konstruksjon. Det er liten grunn til å sette spørsmålstegn ved de biologiske grunnstrukturene. Menn og kvinner er kort og godt ulike gjennom sine hormoner, sin kroppsform og hjernestruktur. De strømninger som i dag vil oppløse kjønnskategoriene, problematiserer at mennesker skulle ha en kjerne som er dominert av et bestemt kjønnsperspektiv.

Kropp reduseres til å bli et konglomerat av kjemiske reaksjoner, og biologiens betydning for den personlige identitetsdannelsen underkommuniseres. Kjønn blir en abstraksjon; en manipulerbar masse som er tilgjengelig for forhandling og forandring. Det skaper forestillinger om at det alltid vil være noe uavklart og flytende i våre sosiale identitetskonstruksjoner.

Paulus minner sine lesere om at i troen og dåpen har Kristus skapt en grunnleggende og kjønnsoverskridende enhet

Den raske eksponeringen av alternative kjønnsforståelser gjør det krevende for unge mennesker å danne seg en avklart identitet. Marked, medier og mote er også påvirkningsenheter som skaper kontinuerlige svingninger i vaner, forventninger og roller. Vi vet i dag for lite om hvilke negative konsekvenser det kan få.

Den tidligere pave Johannes Paul II framholdt ofte at kropp og kjønn ikke må reduseres til ren materie. Kjønn er ikke en tilfeldig egenskap eller en sjablong som man kler seg med, men en forutsetning for å kunne snakke meningsfullt om at mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket er kropp, selv om hva som er maskulint og feminint, vanskelig lar seg presisere rent vitenskapelig fordi natur og kultur er sammenvevd i komplekse strukturer.

Det store perspektivet

Problemet er altså ikke at mennesket er kjønnet. Derimot påvirker troen måten vi forvalter kjønnsforståelsen på. Den grunnleggende enheten vi er gitt ved troen og dåpen, må for eksempel ikke forveksles med verken en altfor harmoniserende likhet eller med et patriarkalsk kjønnshierarki. Paulus minner sine lesere om at i troen og dåpen har Kristus skapt en grunnleggende og kjønnsoverskridende enhet som har potensialet i seg til å sprenge seg vei på tvers av de tradisjonelle forestillingene som har rådet grunnen i form av hierarkier, underordning og andre kjønnsbestemte og kulturelle begrensninger. Roller som i særlig grad har rammet kvinner og skapt uheldige former for kjønnsstereotypier.

Problemet er altså ikke at mennesket er kjønnet. Derimot påvirker troen måten vi forvalter kjønnsforståelsen på

I lys av dette blir det fundamentalt viktig å hente inn det store perspektivet som Det nye testamente tegner: at noe avgjørende har skjedd etter syndefallet: En nyskapelse har funnet sted i kraft av Jesu død og oppstandelse. Vi kan med andre ord ikke lese Første Mosebok 1,27 om at «som mann og kvinne skapte han dem» uten samtidig å forstå det i lys av Galaterbrevet 3,28, om at «her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus».

Trolig var Galaterbrevet 3,28 en del av et oldkirkelig dåpsformular. Det har vært mange ulike forståelser av dette skriftordet. Blant de mest interessante er om Paulus kunne ha hatt nettopp Første Mosebok 1,27 som bakteppe, i den hensikt å utvide forståelsen av det å være «skapt i Guds bilde» til hva det vil si å være «i Kristus» eller å være «døpt til Kristus». Poenget synes å være dette: Å være skapt er stort; å være nyskapt er større.

En ny likeverdighet

Det innebærer at også synet på kjønn må sees i lys av Kristi gjenopprettende verk i verden og ikke bare i lys av skapelsen. Dette problematiserer tanken om at det bør være et kjønnsmessig hierarki der mannen tradisjonelt er gitt en mer framtredende rolle enn kvinnen.

De gamle hierarkiske strukturene og antikke kjønnsrollemønstrene ble i den nye pakt konfrontert med en ny likeverdighet. Dette går som et grunnpremiss gjennom den tidlige kristne historien, til tross for at det er tekster som gjenspeiler både hierarki og underordning. Det radikalt likestilte fellesskapet var opptatt av hvordan det skulle ta del i den virkeligheten som var større og som pekte mot håpet om en kommende oppstandelse og kroppens evige forvandling.

Og et nytt borgerskap

En annen interessant observasjon er at Det nye testamentet og den kristne tradisjonen relativiserte den betydning som biologi, blodsbånd og slektskap hadde i Det gamle testamente, til fordel for de nye relasjonene som trosfellesskapet skapte, påpeker den svenske teologen Ola Sigurdson. Kirkens grenser strekker seg utover rammene for den biologiske familien fordi et nytt borgerskap og et nytt disippelskap var etablert. Guds rike skulle bli virkeliggjort gjennom en ny identitet: den Jesu venner hadde fått ved troen og dåpen. Den forente kvinner og menn, fattige og rike, hedninger og jøder, slaver og frie borgere. For kirken reproduserer seg egentlig ikke gjennom biologi, men gjennom omvendelse og ved at vi lever det nye livet i Kristus Jesus.

Et viktig kjennetegn for dem som tror, er at vi er Kristi lemmer og Åndens tempel. Derfor vil teologien alltid være opptatt av å fremsnakke kjærligheten og en sunn dømmekraft mot det bakteppet av eksperimentering og usikkerhet som rår rundt samlivsformer og kjønnsidentitet.


VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt