Verdidebatt

Urfolk har ikke vetorett om utbygging

URFOLKSRETTIGHETER: Målet med en konsultasjonsprosess er et fritt og forhåndsinformert samtykke. Det er en konkretisering av urfolks rett til selvbestemmelse, og ikke noen vetorett, slik enkelte hevder.

Hva har staten gjort feil, både i vedtaket om vindkraftanleggene på Fosen og i vedtaket om elektrifisering av Melkøya? I det første vedtaket er det Høyesterett som har fastslått feilen, i det andre vedtaket er det både samer og andre i nord som mener det er blitt gjort feil. Det er grunn til å gi dem rett.

Hans Morten Haugen, Dr.Jur., professor VID vitenskapelige høgskole

Lovpålagt konsultasjon

Plikten til fri og forhåndsinformert konsultasjon er nedfelt i kapittel 4 i sameloven, inntatt i 2021. Sentralt er: a) mål om enighet; b) full informasjon på alle stadier; c) begynne konsultasjonen tidlig; og d) konsultasjonen skal ikke avsluttes så lenge partene antar at det er mulig å oppnå enighet.

Sørsamene på Fosen fremmet forslag om nedskalering eller annen plassering; de ble overhørt. I Finnmark foregikk en konsultasjonsprosess, men vedtaket om bygging skjedde, strid med regelverket, før denne konsultasjonen var avsluttet.

En konsultasjonsprosess kjennetegnes av ujevnbyrdige maktforhold. Det organet som har konsultasjonsplikten har ofte tett forbindelse med utbygger, og har budsjetter og menneskelige ressurser. De som blir berørt har verken budsjetter eller mye ledig kapasitet, iallfall dersom Sametinget har delegert myndigheten til «andre med konsultasjonsrett», som det heter i § 4-5 i sameloven. En siida – definert i reindriftsloven som gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer – er slike «andre» og kan igjen delegere konsultasjonsretten til en eller flere familier.

For å vinne gjennom må disse berørte «andre» kunne dokumentere eiendomsrett gjennom bruk. Videre må de dokumentere at dagens næringsvirksomhet ikke vil bli mulig ved den foreslåtte utbyggingen. Dette må skje på måter som er tilstrekkelig overbevisende for de relevante beslutningstakerne.

Organet som har konsultasjonsplikten har ofte tett forbindelse med utbygger, og har budsjetter og menneskelige ressurser. De som blir berørt har verken budsjetter eller mye ledig kapasitet

Legger ensidig fram nye tiltak

Et mest mulig intakt naturgrunnlag for videreføring og styrking av samisk kultur står i motsetning til større næringsutvikling. Regjeringens presentasjon i saken «Kraft- og industriløft for Finnmark» avsluttes slik: «Prosjekter for nett og kraft skal ikke gå på bekostning av reindriftas rettigheter etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er et helt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.»

Videre skriver regjeringen: «Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram nye tiltak for å avbøte arealkonfliktene med reindrifta.» Dette viser at regjeringen ikke har tatt poenget. Det å ensidig legge fram nye tiltak er ikke i tråd med konsultasjonsplikten; den handler om at det skal søkes enighet. Dette kan ta tid, som også sameloven presiserer.

Regjeringen har ikke tatt poenget. Det å ensidig legge fram nye tiltak er ikke i tråd med konsultasjonsplikten

Samtykke er ikke en vetorett

Et annet uttrykk for enighet er samtykke; altså at partene samtykker til en utbygging. Målet med en konsultasjonsprosess er altså et fritt og forhåndsinformert samtykke (forkortet på engelsk FPIC). Samtykke er en konkretisering av urfolks rett til selvbestemmelse. I dag er det Filippinene som inkluderer et FPIC-krav i sitt lovverk, men artikkel 16(2) i ILO-konvensjon 169 om urfolk – som Norge er part i – lyder (utdrag): «Når flytting av slike folk anses nødvendig som ekstraordinært tiltak, skal slik omplassering bare finne sted etter at de er blitt informert og har gitt sitt samtykke på fritt grunnlag.»

FPIC-formuleringer finnes i FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007 og sluttdokumentet fra Verdenskonferansen om urfolk i 2014. De ulike begrepene er imidlertid ikke definert i disse ikke-bindende dokumentene; her er retningslinjer fra 2013 til Skogbevaringsprogrammet til FN (UN-REDD Programme) til hjelp.

Hva hvis samtykke ikke gis? Da må myndighetsorganet med konsultasjonsplikten komme med en annen løsning. I siste instans kan myndighetsorganet velge å overkjøre dem som blir berørt av utbyggingen. Det er altså ikke slik at samtykke eller FPIC er en vetorett; noe som for ofte blir hevdet i hissige debatter særlig i Nord-Norge.

Det at konsultasjonsprosesser tar tid og slik kan legge begrensninger på næringsutvikling er riktig. Vel så viktig som tidsbruken er kvaliteten på en beslutningsprosess og det å sikre at beslutningen reelt involverer dem som blir berørt.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt