Har kirkevalget fortsatt legitimitet?

Bare ni prosent av de rundt tre millioner stemmeberettigede deltok i valget. Men tallene er enda mer alarmerende når man ser på deltakelsen i de to valgene hver for seg. Mens 8,4 prosent stemte på nye menighetsråd, deltok bare 6,4 prosent i valget av nye bispedømmeråd og dermed i valget av det nye Kirkemøtet.

Ifølge Kirkerådets foreløpige oversikt var det 192.158 personer som stemte på nye bispedømmeråd. Selv om de endelige tallene kan vise seg å bli litt høyere, er det all grunn til å stille spørsmål ved valgets legitimitet, ved gjennomføringen, og ved den store ressursinnsatsen for så begrenset deltakelse. En ny gjennomgang av valgordningen blir nødvendig.

Nedgang, ujevnt fordelt

Først noen sammenlikninger: Ved kirkevalget i 2015 var den samlede oppslutningen 16,7 prosent. I 2019 var den 12,6 prosent. Det har altså gått jevnt nedover.

I årets valg er det bare i Agder og Telemark bispedømme, i Hamar, Møre og i Nord-Hålogaland at den samlede deltakelsen kom over 10 prosent. I Oslo bispedømme var den bare 6,3 prosent. Ved valget på bispedømmeråd i Oslo var andelen som stemte helt nede i 5,3 prosent. Situasjonen ved valget av bispedømmeråd i Borg og Nidaros var ikke særlig bedre.

Den digitale forhåndsstemmingen var derimot en suksess. Nær 92.000 benyttet denne muligheten. Opplegget var enkelt og virket sikkert.

[ Har godkjent liturgi som norske pastorer kan sanksjoneres for å bruke ]

Digital framtid

Det vellykkede digitale forhåndsvalget inviterer til utvidet bruk av digital stemmegiving. Dette kan bli den foretrukne valgformen. Ved neste kirkevalg er folk blitt enda mer fortrolig med digitale løsninger på andre samfunnsområder. Flere unge, «digital natives» er kommet i kirkelig stemmerettsalder og flere av de eldste som er uvante med det digitale, er ikke lenger blant oss.

Men det må også være noen fysiske stemmesteder, for dem som legger vekt på den sosiale siden ved stemmegivingen og for dem som er usikre overfor det digitale.

Utvidet digitalt valg, gjerne over en lengre tidsperiode, må ikke – og bør kanskje ikke – legges sammen med kommune- og fylkestingsvalget. Den digitale framtiden gjør det mulig å møte den prinsipielle kritikken at kirkevalg blandes sammen med politiske valget.

Stortingets krav for å avvikle statskirken, om bred demokratisk åpning for medlemmenes medvirkning, innebærer at det fortsatt må legges stor innsats for høy deltakelse i kirkevalget. I det minste må kirkens medlemmer være godt informert om valget.

Stortingets krav for å avvikle statskirken, om bred demokratisk åpning for medlemmenes medvirkning, innebærer at det fortsatt må legges stor innsats for høy deltakelse i kirkevalget

Informasjon om valget

Mange kirkemedlemmer bryr seg ikke. Men det er også mange som lar være å stemme fordi de er usikre og ukjent med personer og ordninger i kirken. De kjenner ikke dem som stiller til valg i menighetsrådet. De vet ikke hva et bispedømmeråd er og gjør. De forstår kanskje ikke hva de ulike listene står for. Det rapporteres også at mange ikke hadde fått med seg at det var kirkevalg i år.

Det ble ikke sendt ut valgkort til alle kirkemedlemmer denne gang. Mye av informasjonen ble overlatt til de fire listene i bispedømmerådsvalget. Det bør vurderes å sende valginformasjon direkte til alle medlemmer med enkel forklaring av valgene og kort presentasjon av alle listene. På et slikt valgkort kan det være lenke og QR-kode direkte til de ulike valgene og listene for utfyllende informasjon.

Bred satsing på felles avisannonser for begge valgene med QR-koder til listene i det aktuelle bispedømme og prosti som den enkelte avis dekker, er verdt å vurdere. Menighetsbladene når bredt ut. De bør utfordres aktivt til å informere om både valg av sokneråd og om listene til bispedømmerådet, og få sentral støtte til dette. Satsingen på digitale medier må fortsette. Uansett vil kirkevalget koste, men fordelingen av midlene kan vurderes.

Det bør vurderes å sende valginformasjon direkte til alle medlemmer med enkel forklaring av valgene og kort presentasjon av alle listene

Fortsatt lister

Jeg har i flere kirkemøter argumentert for at det bør stilles lister fra ulike grupperinger i kirken ved valget på bispedømmeråd og kirkemøte. Dette mener jeg fortsatt er den beste ordningen. I en organisasjon med tre millioner medlemmer kan kirkevelgerne umulig forholde seg til personer. En liste kan ha et enkelt signalnavn og et utfyllende program som forplikter kandidatene og opplyser velgerne. Valget blir et forholdstallsvalg der mandatene fordeles mellom listene på samme måte som folk er vant med fra politiske valg.

Fortsatt holder Kirkemøtet seg også med den gamle ordningen med en nominasjonskomite som setter opp en egen liste med personer. I realiteten er dette et personvalg. Nominasjonskomiteens liste har ikke noe felles program ut over å presentere seg som menighetenes liste. Men også de øvrige listene kan hente forslag fra menighetene. Det er ryddigere at de som står for dette alternativet, danner en gruppering og utvikler et felles program på linje med de andre listene.

Vi vet ikke om alle de kirkemedlemmer som lar være å bruke sin stemmerett, er fornøyd med utviklingen i de sokn det bispedømme og den nasjonale folkekirken de er del av

Et legitimt valg?

Har kirkevalget legitimitet når deltakelsen er så lav? Det vil si, kan man anse det som et gyldig valg når en så liten andel av kirkevelgerne deltar?

Ja, formelt er det gyldig. Men mandatet til de kirkemedlemmer som velges inn i kirkens råd er svekket. Derfor må innsatsen for å få flere til å delta i kirkedemokratiet fortsette.

Forskere har snakket om den «vikarierende religiøsiteten». Det innebærer at kirkemedlemmer flest overlater til de aktive og engasjerte å representere kirken på deres vegne. Men vi vet ikke om alle de kirkemedlemmer som lar være å bruke sin stemmerett, er fornøyd med utviklingen i de sokn, det bispedømme og den nasjonale folkekirken de er del av. En undersøkelse av hvorfor så mange av kirkens medlemmer lot være å stemme ved dette valget, vil være viktig å gjennomføre.

Dette var det andre kirkevalget etter det fullførte skillet mellom stat og kirke. Valgordningen i Den norske kirke er utviklet i flere trinn fram til nå. Det nye Kirkemøtet må ta en ny runde for å forme en valgordning for folkekirken i 2027, når det neste valget etter planen skal finne sted.

[ Blir nekta visum til Norge for andre år på rad ]