Evnen til å være hvem som helst

ESSAY: Poenget i livet er ikke å bli spesiell. Hvis denne innstillingen preget oss i større grad, ville vi komme nærmere hverandre.

YDMYKHET: Ydmykhet er ikke det samme som å legge seg flat eller alltid vike unna. Ydmykheten trenger ikke å gjøre seg bemerket, den er en mye sterkere kraft enn hardheten og selvhevdelsen, skriver Tomas Sjödin.(Foto: Sarah Bøe)
Publisert Sist oppdatert

Under minnestunden etter den svenske biskopen Martin Lönnebos begravelse, slo det meg at vi var ganske mange som hadde regnet oss som hans aller beste venner. Det sier ikke så mye om oss som om ham. Uten sammenligning for øvrig tenkte jeg på Jesu forhold til disippelen Johannes, han som ble kalt «disippelen som Jesus hadde kjær».

Som forklaring på at det skrevet slik sies ofte at alle disiplene nok følte det slik – omtrent som når man blir forelder første gang og elsker sitt barn så høyt at man ikke kan forestille seg at kjærligheten skulle være stor nok til et barn til, om man skulle få det? Blir den ikke spedd ut? Blir den ikke mer ordinær? Nei, det er ikke sånn det fungerer, det er motsatt. Jeg har møtt foreldre med elleve barn som mener at kjærligheten forøkes jo flere man har å elske. Det er livets og kjærlighetens matematikk. Selvfølgelig stanser ikke den tanken innenfor familiens vegger. Det er en naturlov.

Kristuskransens far

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP