Verdidebatt

Det er nå det gjelder

GLOBALE KRISER: FN-sjefen er kjent for å komme med dramatiske budskap – men nå trenger vi å høre dem.

Samlingen av verdensledere i New York skjer samtidig som verden er i en krise vi nok ikke har sett maken til i moderne tid. Klimaendringer, økonomiske nedgangstider etter pandemien, falske nyheter og propaganda, krig og konflikt, knapphet på vann og økte matvarepriser. Listen over utfordringer de har å ta tak i er lang.

14.08.2023
Oslo

Vi ligger dårlig an

FNs bærekraftsmål er målestokken verden har valgt for hvordan vi ønsker at folk, dyr og planeten vi bor på skal ha det innen 2030. Vi er nå halvveis til målstreken siden målene ble etablert, og uten store endringer vil vi ikke kunne nå mer enn omtrent 15 prosent av bærekraftsmålene. Det er skremmende. Bak hvert mål som vi ikke når ligger det sårbare menneskeliv, klimaendringer som vil påvirke oss alle og ødelagt natur.

Situasjonen er særlig alvorlig i fattige land, som i Liberia hvor Misjonsalliansen driver arbeid, hvor over halvparten av befolkningen lever i fattigdom. Men også i rikere land skaper en stadig økende ulikhet en urettferdighet som vil bidra til konflikter og uro. Nylige tall viser for eksempel at nesten halvparten av all rikdom i Brasil er konsentrert hos kun 1 prosent av befolkningen.

Vi ser også en klar tilbakegang for demokratiet globalt. Ytringsfriheten begrenses, og muligheten for vanlige folk til å si ifra om hvordan krisene påvirker dem har de siste ti årene blitt langt mer innskrenket enn i tiåret før.

Hvem skal ta ansvar?

Generalsekretæren i FN, António Guterres sitt budskap er klart: «Det er en fordømmelse av oss alle at millioner av mennesker i verden fortsatt sulter». Det er ikke vanskelig å være enig i at det er en dom som ettertiden vil dømme oss for. Hvorfor gjorde vi ikke mer?

Samtidig er det nettopp dette som kanskje forklarer hvorfor det ikke blir gjort mer. Når alle bærer ansvar og skyld – hvem skal da ta kostnaden ved å rette opp i de mange krisene vi opplever?

Slik det ser ut nå sitter verdens ledere og venter på at andre skal ta regningen. Mens resultatet blir at det er våre barn som ender opp som tapere.

Vi mangler ikke på evnen, gjentar Guterres. Det vi mangler er vilje til å handle.

Norges rolle og forpliktelse

Norge er et godt og rikt land, og det følger med et stort ansvar. At regjeringen greier å opprettholde målet om at én krone av hver hundrelapp vi tjener i Norge skal gå til å skape en bedre fremtid for verdens fattige burde være en selvfølge. For å nå bærekraftsmålene må vi alle være villige til å bidra, og vi kan virkelig ikke redusere vårt bidrag når nesten alle piler peker feil vei.

Vi skal være et land som går foran, som viser handlekraft. At Norge ikke engang får taletid på FN-sjefens klimatoppmøte denne uken fordi vi angivelig ikke har noe konkret å legge frem, er bare en pinlig påminnelse om at vi må gjøre mer.

Slik det ser ut nå sitter verdens ledere og venter på at andre skal ta regningen

Vi er privilegerte som innbyggere i Norge. Vi har muligheten til å si ifra, mens folk i svært mange andre land risikerer liv og helse dersom de våger å protestere mot urettferdighet. Den muligheten må vi ta vare på, for å ansvarliggjøre og vise våre politiske ledere at de har vår støtte i å prioritere økt rettferdighet – også i et generasjonsperspektiv og på tvers av landegrenser.

Dersom de eneste velgerne som løfter stemmen er dem som krever mer til egen lommebok, så er det de stemmene som vil vinne.

Samarbeid er løsningen

FN-sjefen er kjent for å komme med tydelige, dramatiske budskap – men nå trenger vi å høre dem. Hvis vi ikke nå kommer sammen – på tvers av landegrenser, mellom myndigheter, privat sektor, sivilt samfunn, kirkesamfunn, er realiteten at vi kan bli den generasjonen som ikke handlet.

Samtidig ser vi stadig flere eksempler på at ulike aktører finner sammen og skaper sterke partnerskap for å løse dagens utfordringer. Vår erfaring i Misjonsalliansen viser at det er gjennom partnerskap vi blir sterke. Når vi samarbeider med privat sektor i Etiopia for å skape økt mattrygghet og inntekt for bøndene, så utfyller vi hverandre. Vi må også våge å investere mer i nyskaping og innovasjon for å løse utfordringene.

Handling er det verden trenger. Vi kan lykkes – men bare hvis vi handler nå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt