Selvmord er en global krise

Den 10. september ble Verdensdagen for forebygging av selvmord markert for tyvende gang. Selvmord er en global krise.

Problemet er stort, men det er mye som kan gjøres som virker. Forebygging er ikke forbeholdt helsesektoren, men fordrer mange aktører fordi det også handler om sosiale og økonomiske forhold, jordbrukssektor, media, skole, alkoholpolitikk, arbeidsliv og lovgivning.

Et globalt problem

Over 700.000 mennesker dør av selvmord hvert år, og en regner med at for hvert selvmord er det 20 ganger så mange selvmordsforsøk, ifølge WHO. De fleste (77 prosent) selvmord skjer i lav- og mellominntektsland, og rammer familier og lokalsamfunn hardt. Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene blant unge mellom 15 og 29 år. Vi er langt fra å nå bærekraftmålet om å redusere selvmord med en tredjedel innen 2030.

I de fleste land er det menn og gutter som oftest begår selvmord, men i noen få land er det kvinner, og i Nepal er selvmord er den vanligste dødsårsaken blant kvinner mellom 20 og 45 år. Selvmord og selvmordsforsøk er ulovlig i over 20 land, med alvorlige konsekvenser for overlevende og etterlatte og hindrer tilgang på data og hjelp til dem som trenger det.

Selvmord medfører enorme lidelser og tap – for helse, familier, samfunn og økonomi – og truer utvikling og menneskerettigheter. Selvmord er forbundet med stigma og skam og tas sjelden opp i utviklingspolitikk, selv innen helse. Vold, fattigdom, ekskludering og diskriminering øker risikoen. Selvmordsforebygging må inkluderes i humanitært arbeid. Kunnskap og vilje må anvendes for å bekjempe stigma, og involvering av mennesker med levd erfaring er vesentlig.

Selvmord må avkriminaliseres. Norge kan løfte dette i arbeid for menneskerettigheter

Selvmordsforebygging

De siste årene har det imidlertid skjedd mye positivt som burde gjøre det mulig å få selvmordsforebygging høyere på utviklingsagendaen og forebygge flere selvmord. Ett av tiltakene er styrke sosiale og emosjonelle ferdigheter hos ungdom der de unge er, uten at det fordrer diagnoser og spesialister og skalere opp tidlige tiltak. Men mange aktører og sektorer må ta ansvar, ikke bare helse.

Blant de viktigste tiltakene er:

• Selvmord må avkriminaliseres. Norge kan løfte dette i arbeid for menneskerettigheter.
• Begrense tilgang til måter å begå selvmord på, som å forby og kontrollere farlige sprøytemidler. Forgiftning ved sprøytemidler er en av de vanligste måtene å begå selvmord på i verden. Norge er engasjert for matproduksjon i verden, og det gir oss muligheter til å ta opp temaet. Reguleringstiltak i Bangladesh, Korea og Sri Lanka har vist at det virker, uten at det går ut over avlingene.
• Samarbeid med media for ansvarlig rapportering. WHO har nylig oppdatert retningslinjer for å hjelpe med dette.

Det er mye som kan gjøres, både i nærmiljø og storpolitikk. Forebygging virker, men kunnskap om effektive tiltak må brukes.

[ Kristine og Håvards nesten 30 år gamle ekteskap kan være ugyldig: – Jeg fikk litt sjokk ]