Ungdommens kirkemøte er en inspirasjon for demokratiet og dets prosesser med saklighet, ryddighet og inkludering. Ungdommen har selv skjøvet gjennom viktige saker for Kirkemøtet om universell utforming.
For sen på ballen
Selv om ungdomsdemokratiet står sterkt i Den norske kirke, er det fortsatt relativt få unge representanter til Kirkemøtet og i bispedømmerådene. Selve kirkedemokratiet er skjørt, og ungt. Det er få som deltar ved valgurnene, og det gjenspeiler også skeivheten i alder på representantene i kirkelige organer.
Kirken har vært for sen på ballen i å gi ungdommene en tydeligere posisjon i folkekirken, og det ser vi i engasjementet. Vi må investere i at ungdommer får en sterkere tilhørighet til sin kirke, og da hjelper det ikke at flere ungdomsdelegater på kirkemøtet ikke har stemmerett. Det er ganske bekymringsverdig. Hvor vil vi være om 30 år, da?
Vi må erkjenne at vi har en lang vei å gå før kirken er et sted der unge tør, vil og kan engasjere seg.
— Anna Riksaasen
Polarisert debattklima
Dessverre så ser vi et kirkedemokrati som blir mer og mer polariserende. Det er vanskeligere å være en del av et demokrati hvor debattene kan bli lange og harde. Vi er mange unge som engasjerer oss og ønsker å bygge den fremtidige kirken. Og vi må erkjenne at vi har en lang vei å gå før kirken er et sted der unge tør, vil og kan engasjere seg.
Ungdommens Kirkemøte har blitt et forbilde for både unge og eldre på kirkemøtet til å holde debattene saklige og være hyggelige med hverandre, på tross av uenigheter. Med ungdommer som fremmer en slik debatt praksis kan vi sakte men sikkert motvirke polarisering. Nettopp derfor trenger vi å stemme fram unge til Kirkevalget! For selv om vi har en lang vei å gå, så trenger vi først å få med de unge!
Så, jeg oppfordrer deg, om du er gammel eller ung; gi hvert fall en personstemme til en ung i kirkevalget. Fordi demokratiet trenger ungdommen og ungdommen trenger demokratiet. Og skal vi ha en demokratisk kirke i fremtiden så må vi stemme ungt!
