Ikke la deg lure av «det globale sør»

ESSAY: Verdier som vi i Norge tar for gitt, ønsker ledere mange steder i det globale sør ikke å innføre. Det vil jo gjøre det vanskeligere å jukse ved valg eller å fylle kontoen med penger stjålet fra fellesskapet.

DET GLOBALE SØR: – Overraskende mange politikere og offentlige intellektuelle i det globale sør støtter Kina og Russland, skriver Torkel Brekke i dette essayet.(Foto: Illustrasjon: Sarah Gundhus Bøe)
Publisert Sist oppdatert

De såkalte BRICS-landene har nettopp avsluttet et møte for statsledere i Sør-Afrika, 22.-24. august. Det ser ut til å ha vært en fin samling, bortsett fra småting som at Kinas president Xi Jinping uten forklaring uteble fra et viktig møte, og at Putin ikke kunne komme i det hele tatt fordi han er krigsforbryter og har en arrestordre hengende over seg.

Forkortelsen BRICS er navnet på et samarbeidsforum som består av fem land: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. En lang rekke andre land har bedt om å få bli med. Blant dem finner vi regionale tungvektere som Indonesia, Egypt, Nigeria, Argentina og Saudi-Arabia. BRICS-betegnelsen ble først brukt i 2001 av økonomen Jim O’Neill i en Goldman Sachs-rapport med tittelen «Building Better Global Economic BRICs», hvor han fremhevet fire viktige framvoksende økonomier: Brasil, Russland, India og Kina. Gruppen var kjent som «BRIC» til Sør-Afrika ble med i 2010.

BRICS-lederne arbeider for det de mener er en mer rettferdig verden. Deres begrep om rettferdighet innebærer at den finansielle verdensorden som ble laget etter den andre verdenskrig må endres. Den er for dominert av Vesten, mener de. Sør-Afrikas ambassadør til BRICS, Anil Sooklal, uttalte til Al-Jazeera like før møtet, at verdens spilleregler må endres fordi man i dag har et slags globalt apartheid, hvor landene i det globale sør ikke får være med i avgjørelser som angår dem. Og hva består dette apartheid-systemet i helt konkret? BRICS er f.eks. kritisk til Det internasjonale valutafondet (IMF) fordi de mener at det globale sør ikke er godt nok representert i styreorganer, og fordi betingelsene for fondets lån er for harde.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP