Når kirken blir taus

Forestill deg et annet land: Her mener over kvarte befolkningen at hjemløshet og endog fattigdom burde være grunn god nok for å få dødshjelp. Rundt halvparten mener at man burde kunne få dødshjelp for å være funksjonshemmet. Man er i ferd med å vedta at de som vil slippe mentale lidelser, som for eksempel anoreksi, skal få dødshjelp. Lederne for de etablerte kirkene vil ikke uttale seg om hvorvidt dødshjelp er godt for samfunnet eller ikke. «Stemningen i dette landet tilsier at kirken ikke burde komme med noen svar i dette spørsmålet», sier for eksempel erkebiskopen for landets folkekirke, og advarer særlig mot «å presse kristne verdier på andre». Ifølge erkebiskopen burde kirkens oppgave være å hjelpe mennesker som har valgt dødshjelp så de får «støtten de trenger til å fatte beslutninger basert på verdien av sitt liv».

Plutselig var vi alle konservative

Dette landet eksisterer: Meningsmålingen er fra Canada og sitatene tilhører (mer eller mindre) Linda Nicholls, erkebiskop for Den anglikanske kirken i Canada. Selv om det ofte er passende å sammenligne den politiske tilstanden i Norge med Canada, tror jeg den kanadiske dødshjelpsituasjonen virker avskrekkende på de aller fleste av oss – og særlig kristne: