Innfri løftene fra fritidserklæringen

I dag er det ett år siden regjeringen og en rekke frivillige organisasjoner signerte Fritidserklæringen. I erklæringen lover partene å jobbe aktivt for at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet jevnlig, og at unge skal ha innflytelse over disseaktivitetene.

Systematisk utenforskap

Gjennom året som har gått har vi fått en rekke smertefulle påminnelser om hvorfor erklæringen er så viktig som den er. I en tid der mange familier opplever at lommeboka ikke strekker til, er uniformer og speiderskjorter, soveposer til sommerleirer, og medlemskontingenter blant utgiftene mange dessverre må nedprioritere først.

Det er en vond realitet at det finnes barn og unge i Norge som ikke har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter på grunn av familieøkonomi. De går med det glipp av muligheter til å lære, utvikle seg, og ha det gøy i fellesskap med andre. Forskning viser for eksempel at deltakelse i organiserte fellesskap fører til at unge utvikler ferdigheter de vill ha nytte av gjennom resten av livet. Hva skjer da når noen systematisk står utenfor?

Familieøkonomi skal ikke ha noe å si for hvem som får delta

Tøffe tider

Vi i den unge frivilligheten jobber hardt for å sikre at alle unge har mulighet til å delta i fellesskapene våre. Det reflekteres både i arbeidet for å holde kontingenter og avgifter nede, og låne ut utstyr til medlemmer som trenger det.

Men også vi merker de økte prisene. I tillegg legger vi tre krevende pandemiår bak oss, der flere organisasjoner har opplevd å miste både medlemmer, kjernefrivillige og viktig organisasjonskompetanse. Det preger evnen til å rekruttere bredt, og iverksette nye, omfattende inkluderingstiltak.

I en tid der vilkårene ikke har ligget til rette for barne- og ungdomsfrivilligheten, trengs støttespillere. Derfor er tiltak som fritidserklæringen viktig og bra!

Ord til handling

Men ord alene er ikke nok. Skal vi klare å innfri fritidserklæringen i den krevende tiden vi står i, trengs politisk handling. Her er tiltak som grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene og Frifond sentrale virkemidler. Dette er ordninger som gis som frie midler. Det betyr at de kan brukes der organisasjonene selv ser at skoen trykker – enten det handler om å kunne tilby flere gratisplasser på leir, redusere medlemskontingenter, eller gi transportstøtte til og fra samlinger. Men verken Frifond eller grunnstøtten har blitt styrket i året som har gått. Det er det på tide å gjøre noe med!

Familieøkonomi skal ikke ha noe å si for hvem som får delta. Nå må løftene fra fritidserklæringen bli til handling.

[ Herbjørg (22) får ikke lov til å hjelpe barnløse: – Gir ikke mening ]