Verdidebatt

Unge evangelikale synger om miljøvern

KLIMA: Amerikansk ungdom på den kirkelige høyresiden godtar ikke lenger «klimafornektingen» til den eldre garde, men vil bidra til å ta ansvar. Og de kom til Oslo for å lytte og lære.

I disse dager lanseres en rekke nye sanger om vern av skaperverket. Kjente amerikanske kristne artister har skrevet sanger om miljøtrusselen og håp for Guds jord. Fram mot november vil åtte nye sanger fra like mange artister høres på ulike scener og plattformer. I november blir det en stor lansering av prosjektet A New Heaven and A New Earth i Nashville i USA. Og i 2024 kommer det enda flere. Kan dette være et aldri så lite godt tegn i skyggen av en polarisert amerikansk valgkamp?

Einar Tjelle, internasjonal direktør i Den norske kirke

Vil å ta vare på jorda

– Vi ønsker ikke bare å synge «praise», men vise at vi også bryr oss om de store miljø- og klimautfordringene i vår tid, sa en av artistene til meg. Også MŌRIAH er blant artistene. Hun besøkte Skjærgårds Music and Mission Festival i fjor, en festival som samler tusener av ungdom hver sommer. Festivalen tar stadig grep for å ha en mer grønn profil. Også fra scenen. Blant målsetningene til festivalen heter det: Vi vil ta vare på jorda og menneskene Gud har skapt.

For ett år siden var det forpremiere på A New Heaven and A New Earth, i Trefoldighetskirken i Oslo. På norgeslanseringen var ikke bare representanter fra såkalte evangelikale og karismatiske artister fra USA, men også ledere av Skjærgårds Music and Mission, flere norske frikirker, Changemaker, urfolksrepresentanter, en tidligere leder av Regnskogsfondet, preses Olav Fykse Tveit og lederen av Vatikanets Vitenskapsakademi, biskop Marcelo Sorondo. Sanggudstjenesten fra kirken i Oslo ble strømmet og delt på en rekke av artistenes sider og plattformer «over there».

Kan dette være et aldri så lite godt tegn i skyggen av en polarisert amerikansk valgkamp?

Polarisert kirkeliv

Amerikansk kirkeliv er blitt ganske polarisert de senere årene. Dette kom tydelig fram da representanter fra Den evangelisk-lutherske kirken (ELCA) besøkte Den norske kirke i vår. Ledende biskop Elizabeth Eaton, snakket om at også medlemsmassen i den lutherske kirken deler seg i to politiske leirer, slik som landet ellers. Men det som tidligere nærmest kunne være «bare ulik politisk oppfatning», er i dag med å polarisere og forgifte både menigheter, familier og samfunnet som sådan.

Men det finnes lyspunkter! Såkalte evangelikale og karismatiske unge, som gjerne tilhører den republikanske siden, tenker markert annerledes enn de godt voksne. Iallfall er det en tydelig trend i den retningen. De godtar ikke lenger «klimafornektingen» til den eldre garde, men vil tvert imot bidra til å ta ansvar.

Og de kom til Oslo for å lytte og lære. Og for å synge nye sanger. Vel vitende at slett ikke alle i hjemlandet liker et slikt miljøengasjement. I USA er klima- og miljøengasjement ofte sett på som venstreside-politikk.

Økumenisk miljøengasjement

Det var derfor fint å kunne forklare gjestene at i Norge er det et godt samarbeid om vern om skaperverket. Misjonsorganisasjoner, frikirker, Den katolske kirke og Den norske kirke står samlet. Å se bredden i kirkelandskapet stå samlet om et miljøengasjement var uvant for våre amerikanske gjester.

I USA er klima- og miljøengasjement ofte sett på som venstreside-politikk

Men strengt tatt er det ikke noe nytt. Gudsfrykt med nøysomhet, het det gjerne blant bedehusfolket. Under den siste verdensomspennende evangelikale Lausanne-samlingen i Cape Town i 2010 ble det uttrykkelig slått fast at kamp mot fattigdom og for klima og miljø, er en viktig og integrert del av å være troende og Jesu disippel i vår tid.

I kombinasjon med Pave Frans’ «miljø-encyclika» fra 2015, Laudato Si, er dette viktige økumeniske impulser til nettopp å engasjere seg for skaperverket. Sammen og på tvers av ulike oppfatninger. Laudato Si, betyr «Lovet være Du». Engasjementet begynner med lovsangen til skaperen og fortsetter med vitenskap, teologi og praksis, i sunn forening. Encyclikaen var viktig i utarbeidelsen av Parisavtalen for klima.

Vårt felles hjem

Det har også vært en inspirasjon for Regnskogsfondet til å arbeide bredt med ulike religiøse tradisjoner og urfolk for å bevare regnskogen. Men nå er det altså en inspirasjon til breie allianser på kirkelig side, og ikke minst sanger som skaper både engasjement og håp for kloden. Etter Oslo, gikk turen derfor videre til Roma og Vatikanet, og Pave Frans likte de nye sangene han fikk høre.

Pave Frans har etterlyst bredt samarbeid for å ta vare på «vårt felles hjem». «Alt det skapte sukker og stønner samstemt som i fødselsriier» står det i Romerbrevet kapittel 8. Og det er som ordene er blitt enda virkeligere i vår tid. Men det står videre at også skaperverket skal blir frigjort og nyskapes.

Dette er grunnlaget for både nye sanger, ny brobygging og nytt miljøengasjement blant konservative unge kristne i USA. Og ikke minst håp om mer himmel på jorda.

I en tidligere versjon av dette innlegget ble det hevdet at artisten Amy Grant var en del av prosjektet «A New Heaven and A New Earth», men Grant har ikke enda bekreftet dette. Referanser til henne er derfor tatt ut av teksten. Endringen skjedde 11. august 2023, kl. 10.05. (Red.)

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt