Verdidebatt

Dette bør Statsforvalteren etterspørre

MENIGHETEN SAMFUNDET: Etter at det er igangsatt undersøkelser for å avklare hvorvidt Menigheten Samfundet fyller kriteriene for å motta statstilskudd, har nå trossamfunnets ledelse skrevet en redegjørelse til Statsforvalteren i Agder. Det mest interessante er det som ikke står der.

Det var etter Vårt Lands omtale av boka «Alene ut», en fortelling om Robin Andersens brudd med Samfundet og et mangesidig portrett av trossamfunnet, at Barne- og familiedepartementet ba Statsforvalteren foreta undersøkelser. Allerede i sin første henvendelse skrev Statsforvalteren at de kunne komme til å be om ytterligere dokumentasjon etter Samfundsledelsens redegjørelse. Det bør Statsforvalteren gjøre.

Vårt Land informerer: Menigheten Samfundet har fått muligheten til å imøtegå påstandene i dette innlegget i denne saken. Det har de valgt å ikke gjøre.

Bokutgivelse av Alene ut av Bjørn Markussen. Markussen har fulgt Robin Andersen frå han starta å vurdere å bryte ut som har braut ut frå menigheten Samfundet.

Skoleplikten

De kan starte med å be om innsyn i Samfundsstyrets protokoll fra 6. mars 2017. Der diskuterer styret en henvendelse fra et medlem som ber ledelsen frasi seg retten til å ekskludere medlemmer som ikke sender barna sine til menighetens skoler. Jeg vil anbefale å be om alle dokumentene i saken som pågikk gjennom flere år, for da vil Statsforvalteren få god innsikt i ledelsens begrunnelse for å opprettholde trusselen om ekskludering.

Allerede i sin første henvendelse skrev Statsforvalteren at de kunne komme til å be om ytterligere dokumentasjon etter Samfundsledelsens redegjørelse. Det bør Statsforvalteren gjøre.

Konfirmasjonsplikten

I sin redegjørelse bekrefter Samfundsstyret at dersom en av tenåringene ikke vil bli konfirmert i menigheten, er det uforenelig med medlemskap.

Nå forteller styret Statsforvalteren at de «i praksis [har] latt disse sakene ligge til ungdommene har tatt opp saken på eget initiativ». Det er ikke lett å forstå hva dette betyr, men det er åpenbart at styret ikke vil fjerne trusselen.

Slike trusler gjør mest skade blant de mest engstelige. Statsforvalteren bør derfor spørre hvorfor ikke tvangen og trusselen bare kan fjernes.

Trossamfunnslovens §6, som Statsforvalteren skal vurdere menighetens regler og praksis mot, sier at «tvang» og «trusler» kan føre til at «tilskudd kan […] nektes eller avkortes».

Forhold til utmeldte

Samfundsstyret referer utførlig fra sitt vedtak fra november 2013 om hvordan medlemmer skal forholde seg til utmeldte, om at «den rette kjærlighet skal ligge til grunn», om «ikke å lage bestemte regler for hverandre» og om «å holde samvittigheten våken». For å nevne noe.

Ledelsen valgte imidlertid å hoppe over et langt avsnitt i vedtaket sitt. Der står det at «Bibelen viser […] hvordan vi bør forholde oss til de som lever i vantro». Det blir henvist til 2 Kor 6, 14-18: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro.» Og litt lenger ned: «Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent!» (Utropstegnet er Paulus sitt – ikke mitt.)

At Samfundsstyret ikke gir Statsforvalteren innsyn i denne delen av vedtaket, er i beste fall uforståelig.

Jeg anbefaler Statsforvalteren be om å få hele vedtaket, og også protokollen fra medlemmenes drøftelser fra Fellesmøtet 2013 som førte fram til dette vedtaket. Den helheten vil enda tydeligere enn linjene over vise dobbeltkommunikasjonen.

Dobbeltkommunikasjon er godt egnet som næring til subtil og diffus negativ sosial kontroll og forvitring av relasjoner.

Skolene

Det er Utdanningsdirektoratet som fører tilsyn med private skoler. Direktoratet bør vurdere om skolens formål kombinert med menighetens syn på alle andre trossamfunn og alle andre troende, står seg mot privatskolelovens krav om at elevene skal forberedes på «vennskap mellom ulike religiøse grupper».

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt