Vekkelser og en livskraftig kirke

Av og til har jeg undret meg på hva William Seymour – denne stillfarne, afroamerikanske hellighetsforkynneren – ville ha tenkt om han hadde sett hva vekkelsen skapte, der han lå i bønn mellom sagmugg og støv i Azusa Street.

Terje Hegertun(Foto: Sarah Bøe)
Publisert Sist oppdatert

Hvilken rolle kan en vekkelse ha? Spørsmålet er aktualisert av Asbury og Vigeland. Noen spør: hvordan skal slike fenomener tolkes og hvilken betydning kan de ha? Noen svar får vi ved å se nærmere på det som ble en av de største og forunderligste vekkelsesfortellingene i nyere kirkehistorie.

Mellom stablekasser og sagmugg

Det er april. Året er 1906. Stedet er Azusa Street, en beskjeden lite veistubb i Los Angeles. I et falleferdig bedehus sitter en afroamerikansk predikant og vet ikke helt vet hva han skal gjøre. Han har nettopp ankommet byen og han bærer på noe han ikke helt vet hva er, en brann og en lengsel. For noen dager siden hadde fremmede tunger begynt å danse på leppene hans. Han kjenner både glede og frykt, men han vegrer seg for talerstoler og religiøs makt. Han er redd at Åndens due skal forlate dem. Så han gjemmer seg bak noen stablekasser som står midt i rommet, som et alter. Selv går han rundt og ber for de andre. Det er altså ingen scene i Azusa Street. Ingen skal være et hode høyere enn andre. Ingen får ta blikket vekk fra det Gud gjør. Alvoret er stort, men gleden er enda større.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP