Hvilken kompetanse har ledere i kirken?

Siden 1986 har jeg tjenestegjort under et mangfold av ledere i Den norske kirke – både proster og biskoper. Det som slår meg etter alle disse årene er mangelen på ledelseskompetanse i kirken.

I dag etterspørres ledere i både offentlig og privat sektor som er dyktige på mange forskjellige felter: Man skal kunne reflektere kritisk og finne løsninger på problemstillinger i et yrkesliv i stadig endring, man må kunne relevante rettsregler og ha ferdigheter innen kommunikasjon og økonomi og ikke minst må man som leder kunne legge til rette for mestring og motivasjon hos sine medarbeidere.

I dag ønsker mange bransjer ledere som kan være lyttende og fleksible og som har tydelige mål og visjoner. I Den norske kirke virker det som om man ansetter ledere ut fra helt andre kriterier: Her holder det om man har teologisk embetseksamen, har vært en lojal A4-medarbeider og kanskje tatt noen etterutdanningskurs i Presteforeningens regi.

Hvorfor er det slik? Kan kirken være fornøyd med et lederskap uten grunnleggende kompetanse og kunnskap i ledelse og personalforvaltning? Rett nok blir det sagt at prester er som poteten – kan brukes til alt. Men teologer er ingen fagpersoner i administrasjon og ledelse.

Har lært mye om ledelse

Jeg har i over 20 år holdt foredrag og seminarer for offentlig og privat sektor med tema «Etikk og ledelse» og gitt ut boken 5 bud om godt lederskap. Jeg har lært mye god ledelsesfilosofi av Jesus og Vålerenga.

Jesus var utvilsomt en sterk leder, men han hadde hele tiden evnen til å bevege seg mellom ulike ledelsesmodeller: På den ene siden var han en myndig leder: Følg meg! – men samtidig var han en karismatisk og inkluderende leder; Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt – og gi, så skal dere få. Og i andre situasjoner viste han sitt tjenersinn og omsorg som leder: Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.

Fra min tid som prest i Vålerenga lærte jeg mye om stolthet og entusiasme. En leder i en bedrift eller en organisasjon er som en idrettsleder. Han eller hun har som oppgave å forebygge, ved å være en nærværende og åpen leder. Han eller hun er en oppdrager, ved hele tiden å ha fokus på organisasjonens verdier og se til at verdiene blir praktisert og etterlevd. Og ikke minst: God ledelse skaper entusiasme for å få til resultater.

Jeg savner flere stolte ledere, som kan sprudle, engasjere, provosere og utfordre

Savner stolte ledere

Jeg savner flere stolte ledere, som kan sprudle, engasjere, provosere og utfordre. For det skjer en smitteeffekt her: Stolthet skaper entusiasme, og entusiasme gir resultater.

Jeg er ikke i tvil om at ledere i Den norske kirke har mye å lære om ledelsesfilosofi av både Jesus og Vålerenga. Men som leder trenger man også kunnskap og faglig kompetanse om blant annet personalhåndtering, administrasjon og ledelsesverktøy og modeller.

Etter alle disse årene i Den norske kirke er jeg fortsatt overrasket over hvor faglig svake mange ledere i kirken er på akkurat disse områdene.

[ Viser kortene i trossamfunnslov: Minst 100 medlemmer for å få støtte ]