Verdidebatt

Mindre kristen etikk i bioteknologirådet

ETIKK: Helt siden første gang Bioteknologirådet ble oppnevnt har kristne perspektiver på bioetikk vært representert. Nå er dette svekket.

Den 26. mai i år utnevnte regjeringen nytt Bioteknologiråd for 2023-2027. Sammensetningen bryter med tidligere praksis og gjør det relevant å spørre om regjeringen ønsker en ny retning for Bioteknologirådet.

Rådet har nemlig fått en snevrere faglig sammensetning enn tidligere. Dette kan gi signaler om hvordan regjeringen forstår bioteknologiske problemstillinger og hvilke perspektiver som vil prege rådets uttalelser fremover.

Eilev Hegstad, doktorgradsstipendiat, OsloMet

Ett skritt tilbake

Første gang Bioteknologirådet ble utnevnt i 1991 hadde de fleste medlemmene naturvitenskapelig bakgrunn. Sammensetningen av rådet ble kritisert av to evalueringer gjort av Statskonsult i 1997 og av DIFI i 2012. Statskonsult skrev at rådet manglet fagpersoner med bakgrunn i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, og nevnte blant annet etisk og juridisk kompetanse. DIFI anbefalte at Bioteknologirådet «bør ha minst tre ordinære medlemmer med bakgrunn i fagetikk/filosofi/teologi».

I de seneste oppnevningene har denne kompetansen blitt vektlagt i større grad. Imidlertid ser det ut til at det nye rådets sammensetning er et steg tilbake i retning større vektlegging av naturvitenskapelig bakgrunn. I forrige rådsperiode var det fire med bakgrunn i fagetikk blant de ordinære medlemmene, mens det i dagens råd kun er to.

Det hadde vært interessant å høre hvorfor regjeringen velger å bryte med tidligere anbefalinger og med sin egen ambisjon om stor bredde i kompetanse i rådet. En måte å forstå dette på er at regjeringen ser på bioteknologiske spørsmål som tekniske spørsmål hvor «nøytral» ekspertise er viktig, fremfor verdivurderinger hvor etiske og livssynsmessige perspektiver står i sentrum for diskusjonen.

Det hadde vært interessant å høre hvorfor regjeringen velger å bryte med tidligere anbefalinger

Livssynsrepresentasjon svekket

I regjeringens pressemelding står det at rådet skal «representere bredden i befolkningen med hensyn til livssyn, kulturbakgrunn og holdninger til bioteknologiske og genteknologiske spørsmål.» Det er derfor verdt å legge merke til at livssynsrepresentasjonen er svekket. Helt siden første gang rådet ble oppnevnt har kristne perspektiver på bioetikk vært representert, vanligvis med en teolog. I denne oppnevningsrunden er det kun blant varamedlemmene vi finner en som eksplisitt representerer dette perspektivet.

Likedan har human-etiske perspektiver vært representert i de to foregående periodene av en som arbeider i Human-Etisk Forbund. Dette er også nå utelatt. Det er dermed vanskelig å se hvordan regjeringen oppnår sin egen ambisjon.

Politiker-problematikk

Arbeiderpartiet har oppnevnt en av sine egne som leder for Bioteknologirådet, nemlig Marianne Aasen som er tidligere stortingspolitiker. Selv om det ikke er første gang en politiker er leder for Bioteknologirådet, er det grunn til å vurdere denne utnevningen nøyere, fordi den kan sende et signal om hvilken rolle Bioteknologirådet vil få fremover.

Det er ikke første gang Ap har valgt fra egne rekker. Werner Christie, tidligere helseminister (Ap), var leder i fra 2000 til 2004, utnevnt av Stoltenberg-regjeringen. Solberg-regjeringen valgte også en tidligere politiker, men unngikk å velge fra egne rekker da de utnevnte tidligere SV-politiker, Kristin Halvorsen som leder i perioden 2014-2019.

Det kan være flere gode grunner til å velge en eks-politiker som leder, men helt uproblematisk er det ikke. Politisk erfaring gjør at personen gjerne er medievant og har forutsetningene for å synliggjøre Bioteknologirådets arbeid. En annen fordel er at personen har kjennskap til politiske prosesser og vet hvordan rådet bør fremme sine synspunkter på en mest mulig effektiv måte.

På den andre siden var det rundt 2000-tallet flere kontroverser rundt at regjeringer oppnevnte medlemmer som støttet dere egne synspunkter på bioteknologi. Oppnevningen av Christie som leder kan forstås som en del av denne politiseringen av rådet. Problemet med dette er at rådet skal gi uavhengige råd til Storting og regjering. Hvis denne uavhengigheten kan settes spørsmålstegn ved er legitimiteten til rådet i spill.

Spørsmålet er om utnevningen av Aasen som leder bør leses inn i en slik sammenheng. Historikken burde i hvert fall gjøre at regjeringen bør ha særskilt gode grunner for å utnevne en eks-politiker fra Ap og at det muligens kunne vært klokere å velge en med erfaring fra et av opposisjonspartiene på Stortinget, hvis politisk erfaring er det man ønsker av en leder.

Verdt å følge med

Fordi prosessen med å oppnevne medlemmer er lukket, er det umulig å vite hvilke intensjoner som ligger til grunn for regjeringens nye retning. Det er muligens for tidlig å konkludere med om denne nye retningen også innebærer en svekkelse av Bioteknologirådet, men det er verdt å følge ekstra godt med fremover.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt