«Abort dreier seg om langt mer enn kvinnens selvbestemmelse»

Berit Austveg skrev 25. mai i Vårt Land om «Myter i abortdebatten». Hun stiller spørsmål ved om «livsargumentene» i abortdebatten er gyldige. Hun mener at «for at de skal være det, må framgangsmåtene de står for føre til at det blir mer liv, og mindre død».

Jeg er selvfølgelig enig med henne i at når vi snakker om liv, dreier det seg ikke bare om fosteret. Det dreier seg ikke minst om den gravide, men tross alt også om fosterets liv. Austveg henviser til Verdens helseorganisasjon (WHO) og gjentar mantraet om at strengere abortlover ikke fører til færre aborter, derimot at flere gravide skades og dør. La meg understreke at jeg deler Austvegs bekymring for illegale aborter som kan føre til skade og død hos kvinnen. Vi må derfor arbeide for trygge aborter, som vi har i vår del av verden.

Det er imidlertid neppe riktig at abortlovens utforming ikke betyr noe for antall aborter. WHOs konklusjon bygger på svært usikre estimater. I 2022 kom det en studie i British Medical Journal Global Health fra Guttmacher instituttet om disse forholdene. Studien viste at i land hvor abortlovene er liberale, ble det utført mellom 36-47 aborter per 1000 kvinner i alderen 15-49 år. I land hvor abort er forbudt er tallene 31-51, altså ganske likt. I land med liberale abortlover er det imidlertid bedre tilgang på helsetjenester og prevensjon, derfor er antall uplanlagte svangerskap lavere i disse landene. Men andelen av aborter av uplanlagte graviditeter er høyere i land med lett tilgang på abort. Forfatterne konkluderer selv: «But the percentage of those pregnancies ending in abortion is higher because abortions tend to be accessible», altså det motsatte av det Austveg hevder.

Befruktningsøyeblikket

Når Austveg mener at det ikke skapes nytt liv ved befruktningen, synes det som hun ikke har fått med seg viktig lærdom fra medisinerstudiet hun tok samtidig med meg 50 år tilbake i tid. «Oppfatningen om at nytt liv skapes ved befruktningen og i et øyeblikk, er ikke basert på biologi, men på myter», hevder hun og gjør det til et poeng at konsepsjonen er en komplisert prosess som går over tid. Som om det skulle være noe nytt! Uansett rokker det ikke ved at nytt liv har oppstått når konsepsjonen er ferdig. Derfor må menneskelivet omfattes med respekt fra den første begynnelse.

Når Austveg prøver å løsrive livet fra genetikken er hun inne på et komplisert spørsmål. «Men er vi ikke mye mer enn vår genkombinasjon? Den nye genkombinasjonen har i seg selv ingen ambisjoner», mener hun. Hun ønsker tydeligvis å definere en person ut fra visse kvaliteter som må oppfylles. Det kan føre til et ekstremt eugenisk syn.

Mange vil også være uenige med Austveg i at fosterets hjerteslag ikke har betydning. For 30 år siden gjorde mange abortaktivister store anstrengelser for å hindre at publikum fikk se fosterfilmen «Et hjerte slår». Biologisk kunnskap om fosteret ble rett og slett for farlig.

Det er imidlertid neppe riktig at abortlovens utforming ikke betyr noe for antall aborter

Fertilitetsindustrien

For Austveg er verden sort hvitt. De som er uenige med henne er alle abortmotstandere. Selv har jeg i over 40 år hevdet at abortdiskusjonen må dreie seg om å finne en balanse mellom mors og fosterets rettigheter. Men dagens liberale abortlover kombinert med den teknologiske utviklingen fører til store utfordringer, som et økende abortpress på gravide kvinner – spesielt i deler av verden hvor kvinnens posisjon ikke er like sterk som i vår.

Liberale abortlover kombinert med avanserte fostertester har dessuten åpnet opp for en raskt ekspanderende fertilitetsindustri, som bidrar til et menneskesyn hvor jakten på det perfekte blir en selvfølgelig del av vår kultur. Det er forunderlig at denne utviklingen ikke i større grad opptar Austveg og hennes meningsfeller. Spesielt for dem som ønsker et samfunn hvor alle mennesker skal betraktes og behandles så likt som mulig, er dette en urovekkende utvikling. Det dreier seg om langt mer enn kvinnens selvbestemmelse.

Austveg har rett; «når det brukes argumenter må de være basert på biologi, ikke på myter». Hun fremmer myter.

[ Menneskeverd svarer Auystveg: «Nytt liv starter ved befruktningen» ]