Verdidebatt

«KRLE forblir et ordinært skolefag»

SKOLE: Endringer i opplæringsloven svekker etter mitt syn ikke KRLE, og faget ramler ikke ut av lovverket, slik Vårt Land gir inntrykk av.

Stortinget skal etter planen ha sin første behandling av forslag til ny opplæringslov den 1. juni i år. Hovedfokuset med arbeidet på den nye opplæringsloven har vært å rydde opp i en lovtekst som årlig har blitt endret og justert uten en helhetlig revisjon eller gjennomgang på 25 år. Det er derfor naturlig at alle paragrafer i lovteksten blir gjennomgått, og strukturen på lovteksten endret i tråd med utviklingen av skolens virksomhet.

Dag Øivind Østereng

Formålsparagrafen

Blant de lovtekster som ikke blir endret, men som bare bytter plass i lovteksten, er formålsparagrafen. I dag finnes den i §1-1, men i ny lovtekst er den flyttet til § 1-3, men er ellers likelydende med dagens. I formålsparagrafen er viktige menneskerettslige prinsipp som foreldrerett og verdigrunnlaget i skolen ivaretatt, nemlig at all opplæring i skolen skal skje «i samarbeid og forståing med heimen» og at «[o]pplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon».

Formålsparagrafen ivaretar med andre ord aspekter ved skolen som ikke med nødvendighet trenger å sies flere ganger i lovteksten, f.eks. i en egen paragraf om KRLE-faget. Det holder at foreldrerett og verdigrunnlag er forankret ett sted i loven.

KRLE – et svekket fag?

Det blir hevdet fra ulike politiske hold, som KrF og Høyre, at en endring av KRLE-paragrafen (i dag § 2-4, i ny lov § 14-7) vil medføre en svekkelse av fagets forankring i skolen. Slik jeg tolker politikernes utsagn, er det fordi en spesifikk side av kunnskapsmålet med KRLE nå forsvinner fra lovteksten. Det er formuleringen: «Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.»

Det er ikke et spesielt angrep på KRLE-faget, men handler om hvordan skolen skal arbeide med fag og undervisning i framtiden

Jeg kan ikke se at en endring av lovteksten på dette punktet innebærer en svekkelse av faget, og jeg er enig med departementet som sier at kunnskapsmål hører hjemme i læreplanen. Det som gjelder kulturarv, er ivaretatt i formålsparagrafen med lovteksten: «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.»

En egen paragraf

KRLE er det eneste faget i skolen som har en egen paragraf i opplæringsloven. Det er faghistoriske grunner til det, og loven kan ikke fjernes uten at det vil medføre ny strid omkring rammene for faget. Det er derfor misvisende når man gjennom media får inntrykk av at «KRLE-faget mister vernet, ramler ut av lovverket» som var overskriften i Vårt Land 28. april. Det medfører ikke helt riktighet. KRLE vil fortsatt ha en egen paragraf, § 14-7.

Det som medfører riktighet er at fagene i skolen, som i dag er oppsummert i § 2-3, ikke lenger nevnes eksplisitt, og slik sett åpner opp for en bredere diskusjon om hvilke fag vi skal ha i skolen. Det er ikke et spesielt angrep på KRLE-faget, men handler om hvordan skolen skal arbeide med fag og undervisning i framtiden. Det avgjøres i læreplanene som juridiske sett er forskrifter til opplæringsloven.

Ingen dramatikk

Ny lov har nettopp fokus på rammene for faget som et alminnelig skolefag, et fellesfag som skal samle alle elever i skolen, uavhengig av tro og livssyn. Det presiseres derfor at faget skal «… medverke til auka forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulikt syn på trudoms- og livssynsspørsmål.» Det er liten og ingen dramatikk i det. Verdikampen om skolens verdigrunnlag står ikke om KRLE-paragrafen, men om formålsparagrafen. Den står ikke til debatt. Innholdet i dagens læreplan harmonerer godt med forslag til ny lov.


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt