Verdidebatt

«Barna må beskyttes mot å ta beslutninger de ikke er modne til å ta»

OPPVEKST: Vi trenger i større grad et hjelpeapparat som beskytter barna mot å ta beslutninger de ikke er modne til å ta.

Den siste tiden har debatten gått i flere medier om hvor kritisk det kan være at barn og ungdommer ikke kan hindres i å ruse seg. Samtidig er det varsku om mer rusbruk blant unge, og at hjelpeapparatet ikke kobles på.

Rus som samfunnsproblem

Barn under 15 år og unge over 15 med rusproblemer kan selge, kjøpe og bruke narkotika uten at dette får konsekvenser. Dette er et alvorlig samfunnsproblem som ser ut til å vokse. Konsekvensene er økt rusbruk og at barn innlemmes i organisert kriminalitet.

En mor til en tenåring som ruser seg skrev om barn og unges «Rett til å ruse seg til døde» i en kronikk på NRK Ytring. Hun roper om hjelp. Det er fortvilende å lese ordene «hvis barnet vil», som betingelse for hjelpen foreldrene av alle krefter forsøker å skaffe til tenåringen som ruser seg.

Ellen Galaasen
Leder av barnevernspedagogene i Akademikerforbundet

Hva skjer når barn og ungdommer ikke lenger søker sunne relasjoner og deltar i byggende fellesskap? Når de søker mot det som skader dem, i miljøer preget av rus, kriminalitet og antisosial atferd? Mange vil mene at barn og unge beskyttes mot seg selv, og mot destruktive miljøer og krefter. Hva skal vi stille opp med, og hva har vi å stille opp med?

Barn har rett til hjelp

Barn og ungdommer som ruser seg har rett til hjelp med strevet. Det er nedfelt i barnekonvensjonen og alt lovverk. Hva skjer når foreldre, ikke får den støtten de trenger for å trygge barnet sitt?

Tar vi som samfunn ikke ansvar for hjelp til de som strever mest? Klarer vi ikke å skille mellom barn og voksne, autonomi og heteronomi, og forstå at frihet for barn og unge også innebærer beskyttelse?

Vi mener ansvarlige myndigheter må ta tydeligere grep for å sikre barns rettighet til trygg og utviklende oppvekst. Det gjelder ikke bare ungdommer med rusproblematikk, det gjelder også andre grupper syke og utsatte barn, som eksempelvis har utviklet spiseforstyrrelser eller andre alvorlige psykiske lidelser, og/eller har kognitiv funksjonsnedsettelse.

Barn og ungdommer som ruser seg har rett til hjelp med strevet. Det er nedfelt i barnekonvensjonen og alt lovverk. Hva skjer når foreldre, ikke får den støtten de trenger for å trygge barnet sitt?

Et eksempel er at ny barnevernslov ikke gir et reelt behandlingstilbud for 17-åringer med store rus- eller atferdsvansker fordi de kan avbryte behandlingen i institusjonen det øyeblikket de fyller 18 år. Tidligere kunne en sikre at et behandlingsforløp kunne gå over 9–12 måneder, selv om ungdommen fylte 18 år i perioden.

Et hjelpeløst hjelpeapparat?

I Norge har vi et unikt og kompetent hjelpesystem. Samtidig hører vi historier der barn og unge ikke får hjelp som virker. Vi som barnevernspedagoger befinner oss i alle disse systemene, med ulike roller og ansvar. I skolen, utekontakten, barnevernet, Bufetat, BUP osv. Vi hører altfor ofte historiene om der vi ikke lykkes. Vi fortviler når vi erfarer å være en del av systemer som ikke samler kreftene og ivaretar barn og unges rett til en trygg oppvekst.

Vi vet at hver instans eller etat alene sjelden har alle virkemidler som skal til for å hjelpe disse barna. Da er det kritisk at vi heller ikke er ikke gode lagspillere hverken med hverandre eller med foreldre, barna og andre viktige voksne. De barna som har det verst har ofte utfordrende liv, der deres omgivelser slites ut, og kan miste kapasitet og evne til å møte ungdommene på gode nok måter.

De familiestøttende tiltakene i kommunene kommer til kort, hjelpeapparatet sliter med å tilgjengeliggjøre de beste kunnskapsbaserte behandlingsmetodene, og en del av tvangsinngrepene som gjøres kan se ut til å virke mot sin hensikt kommer altfor sent eller på feil måte.

Barn og unge trenger grenser, og voksne må sette grensene. Spørsmålet er hvordan og hvorfor – ikke om

I tillegg erfarer foreldre til barn og unge med rusproblemer at det tilsynelatende ikke er noen som kan hjelpe med å beskytte barnet mot seg selv og de kreftene som drar barnet vekk fra en sunn og utviklende barndom. Barnets frie vilje til å ta livsfarlige/alvorlig skadende valg trumfer barnets rett til beskyttelse.

Det bør ikke være slik, og det må ikke være slik.

Barn og unge trenger grenser, og voksne må sette grensene. Spørsmålet er hvordan og hvorfor – ikke om. Det er en misforståelse at grenser per se er traumatiserende eller kontraindiserende.

Hjelp som hjelper

For å beskytte barn må det noen ganger tas beslutninger som går på tvers av det barn vil her og nå, og gi hjelp de her og nå ikke vil ha. Vi trenger i større grad et hjelpeapparat som beskytter barna mot å ta beslutninger de ikke er modne til å ta. Vi mener det er et behov for å utforske mer hvordan sikringstiltak kan gjøres på gode måter for disse barna.

Vi forventer tydelige styringssignaler til kommunene, og at det følger rammer og ressurser med

Vi har kunnskap om de barna, ungdommene og familiene som har det verst. Vi har også kunnskap om hva som er god hjelp. Og vi mener den hjelpen må tilgjengeliggjøres i kommunene tidligere.

Vi ser frem til forebyggings- og behandlingsreformen som Helse- og omsorgsdepartementet snart skal legge frem, en reform vi forventer at de andre sektormyndighetene med ansvar for barn er med på.

Vi forventer tydelige styringssignaler til kommunene, og at det følger rammer og ressurser med.

Dette er viktig, slik at vi som jobber der ute forstår alvoret når barns liv står på spill, og sammen kan beskytte barns rett til en trygg oppvekst.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt