Verdidebatt

«Tanker om relikvier, ved kroningen av kong Charles»

RELIKVIER: Pave Frans har sendt fliser av det hellige kors til kroningen av kong Charles. At paven nedverdiger seg til å mene det er verdier i relikviene, er meg helt uforståelig.

At korsene ble funnet tre hundre år etter korsfestelsen er en så utrolig ting at alle tenkende mennesker avviser det som en bløff. Mente kirkens ledere at det var et tegn på Guds velsignelse, at han sendte et under til sine utvalgte? Og hvem hadde vel tatt vare på korsene etter at Jesus og de to røverne hang der? Ville romerne ha tillatt noe slikt?

At relikvier fremdeles holdes hellige i Den katolske kirke er for meg ikke til å tro. At noen fliser av en tvilsom opprinnelse fremdeles kan være av slik verdi at det kan presenteres som en strålende viktig gave til en anledning som kroningen av den engelske kongen virker helt absurd.

Edvard Eikill

Hvordan foregikk korsfestelsen?

Den dødsdømte «måtte bære korset» sier skriften, men det var nok bare tverrtreet som skulle festes på den fast stående loddrette pålen, som sikkert sto fast til neste gangs bruk. Romerne var praktiske, hadde så og si daglige rutiner for dette arbeidet, og så upraktiske at de bar det hele korset til henrettelsen, og der måtte feste det hele først der og da, det gjorde de nok ikke. Tverrtreet ble sannsynligvis lagt på bakken, den dødsdømtes armer ble naglet fast mens han lå der, og så ble han heist til det som da først ble et kors, slik vi forestiller oss det.

Relikviedyrkelsen fikk en strålende start. I hundreårene som fulgte ble relikviene høyt verdsatt, fyrstene ga store summer for de gjeveste, og sendte dem som gaver til hverandre

Da keiser Konstantin den store kom til makten, forbød han ganske snart korsfestelse som henrettelse av dødsdømte. Korset ble hellig. Den hellige Helena, keiserens mor, fikk seg presentert et vidunderlig funn av tre kors! De ble funnet av dem som klargjorde grunnen for kirken som nå skulle bygges i Jerusalem. Tre kors, etter tre hundre år! Det måtte jo være frelserens og de to røvernes! Relikviedyrkelsen fikk en strålende start. I hundreårene som fulgte ble relikviene høyt verdsatt, fyrstene ga store summer for de gjeveste, og sendte dem som gaver til hverandre. Det gjaldt ikke bare fliser av korset, også tornekronen fortelles det en del om.

Lansen som spiddet Jesus

I de angelsaksiske krønikene fortelles det om kong Æthelstan, han som fostret Håkon den gode og styrte England fra 925 til 939, at han var en ivrig samler av relikvier og fikk som gave lansen som Jesus var spiddet med da han hang på korset. Så har vi en beretning i en annen sagatekst, om en dødelig trengt samling korsfarere som var innesperret i en ruin, om lag 150 år senere, at en av dem fant den hellige lansen! Og med den ble disse kjempene så modige at de brøt ut mot fienden og seiret!

Sagaen Morkinskinna forteller at korset ble delt, og den blodigste delen ble i Jerusalem, den andre i Konstantinopel. Kong Sigurd fikk en flis av den de hadde i Jerusalem, men da han senere kom til Konstantinopel, fikk han nok en annen historie om korset. Korsfarerne hadde vel bare laget sitt eget kors. «Det ekte» var i Konstantinopel.

En uforståelig gest

Så hvor kommer så disse trebitene som i dag holdes frem som dyrebare skatter fra? Hvordan kan det i dag være mulig å se noen som helst verdi i relikvier?

Nå leser vi at pave Frans har sendt fliser av det hellige kors til kroningen av kong Charles. Jeg trodde virkelig den katolske kirken hadde forlatt slik overtro for lenge siden. At paven nedverdiger seg til å mene det er verdier i relikviene, er meg helt uforståelig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt