Verdidebatt

Kirkedemokratiet før 2012: Polarisering med én pol

I et innlegg i VL 17.3. peker Nylenna og Sirris at det er «… fare for polarisering og økt distansering fra konkurrerende lister». Innlegget skisserer kirkevalgets historie, men omtaler ikke den form for polarisering som vi har hatt i drøyt hundre år, riktignok en polarisering med bare én pol:

Første fase

Første fase, ikke ha noe med dem å gjøre: I begynnelsen var Det Store Kirkepartiet, som hadde vokst fram ved etablering av lekmannsorganisasjoner før 1900. Konsolideringen fant sted i 1920, da man vedtok at man ikke skulle ha noe å gjøre med dem man var uenige med: Den såkalte Calmeyergatelinjen besto i at ingen skulle «... betros lederansvar og forkynneroppgaver om han ikke sto klart på Skriftens og bekjennelsens grunn» (C. F. Wisløff). Geilomøtene var den årlige partikongressen for Det Store Kirkepartiet.

Annen fase

Annen fase, de finnes knapt: I forbindelse med demokratireformen måtte man vurdere valgordningene i kirken. I saksforelegget til kirkerådsak KR 34/2012, så man ikke «... grunnlag for å foreslå mulighet for forholdstallsvalg ...» mellom ulike lister. En enkelt liste med personvalg ble ansett som eneste reelle mulighet. Det var særdeles besynderlig at man på en og samme side i saksforelegget, ikke mindre enn fire ganger, hevdet at de grupper som kunne tenkes å fremme egne lister, var svært små (s. 21). Det fremgikk at man likevel hadde registrert at det fantes «visse kirkepolitiske grupper» med «... interesse av å mobilisere oppmerksomhet omkring ett kontroversielt spørsmål, nemlig homofilispørsmålet».

I innlegg i Vårt Land og Aftenposten Aften pekte jeg på at kravene til underskrifter for å stille liste var satt urimelig høyt: Hvis det ble satt til 100, ville man ikke lenger kunne hevde at det er lite som tyder på at «... viljen til kirkepolitisk organisering er så stor at et slikt antall underskrifter er oppnåelig i de fleste bispedømmer»». The rest is history.

For dagens situasjon er det av interesse at to frontfigurer i Frimodig kirke også var sentrale i Kirkerådet den gangen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt