Verdidebatt

«Biskopenes hyrdebrev gir svar fra fortiden på spørsmål ingen stiller i dag»

SEKSUALITET: Snakker Gud gjennom nye menneskelige opplevelser av kjærlighet? De nordiske katolske biskopene er skeptiske.

I fastens siste uke, sendte de katolske biskopene i Norden ut et «hyrdebrev om menneskelig seksualitet». Blant de åtte underskriftene er kardinal Anders Arborelius, biskop i Stockholm, og Erik Varden, biskop i Trondheim.

«På bibelsk grunnlag, rotfestet i tradisjonen», gjentar biskopene «kirkens fullstendige lære» om kjønn og seksualitet.

Tonen er pastoral. «Kirken fordømmer all urettferdig diskriminering, også på grunnlag av kjønn og legning», skriver biskopene. Videre skriver de at «i kirkens gjestfrie fellesskap er det plass til alle». Men de insisterer på at alle trenger fornyelse og reorientering på veien til å bli det Gud ønsket for oss, da han skapte oss i sitt bilde. «Vi kalles til å bli nye kvinner og menn», skriver de. «I oss alle finnes kaos-elementer som må ordnes. Deltagelse i sakramentene forutsetter at vi konkret lever i henhold til pakten som ble forseglet i Kristi Blod.»

.

Innrammingen er talende

Selv om det ikke blir sagt, er homoseksuelle handlinger og likekjønnede forhold fortsatt sett som uordnet. Katolikker som rammes av disse «uordnede» forholdene slutter ikke å være medlemmer i kirken, men biskopene sier at de opplever en «indre eksil» som kan føre til en «dypere erfaring av tilhørighet».

Biskopene ønsker å gi en håndsrekning til de som føler seg fremmedgjort av kristen antropologi og seksualetikk i tradisjonell forstand. (Jfr. Den Katolske katekismen 2357-29: «Tradisjonen [har] alltid hevdet at “homoseksuelle handlinger er i seg selv [er] tøylesløse. Og: «Homoseksuelle mennesker er kalt til kyskhet.»

Biskopene erkjenner at «mange forfjamses av tradisjonell kristen lære om seksualitet», og foreslår at disse vurderer «hvor begrenset en rent sekulær fremstilling av seksualitet nødvendigvis er». Løsningen de tilbyr til dem som de anser som seksuelt uordnet, ligger i å gjenoppdage «seksualitetens sakramentale rolle i Guds plan», «det vakre ved kristen kyskhet samt vennskapets glede».

I lys av det mangfoldet av seksuelle orienteringer som finnes i virkeligheten, vil denne avvisningen av enhver utvikling av tradisjonell lære om kjønn og seksualitet skuffe mange

De nordiske biskopenes innramming er talende: De begynner med å si at fastens 40 dager speiler fortellingen om Noa, hvor Gud i 40 dager og 40 netter overgav «jorden til en rensende dåp», som åpnet for en ny begynnelse og gjorde jorden klar for Gud sin første pakt med alt kjød, symbolisert med regnbuen. De antyder at «uordnede» former for seksualitet ikke har noen plass på denne renvaskede verdenen. Nå som regnbueflagget har blitt et symbol for LHBT+, vil biskopene gjenreise regnbuen fra en «kulturell og politisk bevegelse» for anerkjennelse av menneskelig mangfold. Selv om de «anerkjenner alt det som er edelt i bevegelsens målsetning», som anerkjennelsen av «hvert menneskes verdighet» og «lengselen etter å bli sett», så protesterer de, som de sier, «når bevegelsen fremmer et syn på menneskets natur som abstraherer personlighetens inkarnerte integritet, som om fysisk kjønn var tilfeldig».

Biskopenes eksklusivt heterofile lesing av Guds forløsningsplan strider imot en kristen anerkjennelse av seksuelt mangfold som noe som er ønsket av skaperen

To teologier braker sammen

I lys av det mangfoldet av seksuelle orienteringer som finnes i virkeligheten, vil denne avvisningen av enhver utvikling av tradisjonell lære om kjønn og seksualitet skuffe mange. I stedet for å gå inn i en bredere og selvkritisk undersøkelse av utviklingen innen teologisk antropologi og seksualetikk, gjentar biskopene at komplimentære kjønnsroller er Guds vilje: «I Skriften blir bryllupet mellom mann og kvinne et bilde på Guds samkvem med mennesket, som skal fullbyrdes i Lammets bryllupsfest ved tidens ende».

Biskopenes eksklusivt heterofile lesing av Guds forløsningsplan strider imot en kristen anerkjennelse av seksuelt mangfold som noe som er ønsket av skaperen. Her braker to teologier sammen: Guds skapelses- og forsoningsprosjekt, og biskopenes teologi om synd og forløsning. Biskopene er ikke villige til å utforske «kjærligheten manifestert i Kristus» ut over forutsetningene i Augustins teologi om ekteskap og seksualitet. For Augustin er det eneste legitime seksuelle samkvem det som skjer i et kristent ekteskap. En genuin inkarnasjonsteologi vil derimot være åpen for at Gud viser seg i et mangfold av menneskelige erfaringer i denne verden.

Det er ikke en eneste henvisning til evangeliene. I stedet hviler den bibelske hermeneutikken deres på høyst selektive referanser til første moseboken, noen epistler og Åpenbaringen

Står i fare for å instrumentalisere både Gud og mennesker

Hvorfor avviser biskopene en kritisk og selvkritisk teologi om kulturen? Forventer de ikke lenger at Gud skal snakke gjennom menneskelige opplevelser av kjærlighet? De tilbyr hverken en kristologisk horisont (bortsett fra noen henvisninger til Guds forløsningsverk gjennom Jesus), eller en kjærlighetsteologi. Det er ikke en eneste henvisning til evangeliene. I stedet hviler den bibelske hermeneutikken deres på høyst selektive referanser til første moseboken, noen epistler og Åpenbaringen. Deres selvforståelse som hyrder («Som deres biskoper, understreker vi: Vi er her for alle») og deres uttalte mål om å lede sin flokk på veien til Gud som Jesu disipler, er urovekkende.

I en tid hvor talløse biskoper, prester og teologer etterspør en mer adekvat kristen forståelse av kjærlighet, seksualitet og seksuelt mangfold, gjentar dette hyrdebrevet bare etablerte katolske ståsted. Når homofile kristne og par ber om en plass og om velsignelse i kirken, snakker biskopene om seksuell «uorden» og anbefaler sølibat og «indre eksil». Når den globale samtalen mellom kristne og medlemmer av andre trosretninger fokuserer på kjærligheten som en guddommelig gave, sier de nordiske biskopene at et sammenheng av uorden, kaos, synd, skyld, forløsning, renselse og sakramental renhet må konstrueres før kjærligheten kan blomstre. For dem er guddommelig kjærlighet et mål å strebe etter, mens for Jesus i evangeliene er kjærligheten selve veien, sannheten og livet. En forståelse av kjærlighet som ikke tar inn over seg hverken menneskers eller Guds radikale annerledeshet, står i fare for å instrumentalisere både Gud og mennesker, for å støtte opp under en utdatert forståelse av menneskelig seksualitet og tidligere kirkelige visjoner, prosjekter og maktspill.

Biskopenes hyrdebrev stiller ingen spørsmål. I stedet gir det svar fra fortiden på spørsmål ingen stiller i dag.

Denne teksten ble først publisert av The Tablet. Gjengitt på norsk med tillatelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt