Nye tider gir andre kirkevaner
DEN NORSKE KIRKE: Kirken, kulturlivet, idretten, frivilligheten og organisasjonslivet: Alle merker ringvirkningene etter pandemien. Folk har fått nye vaner. Noe gjør at de ikke deltar like mye som før, noe annet fører til at de deltar på andre tidspunkt enn søndager.
ENDRING: Der søndagen tidligere var en selvsagt kirkedag, tas nå flere av ukens dager i bruk. Og på nye måter, skriver Ingrid Vad Nilsen.
Gorm Kallestad
Hvert år i mars offentliggjøres den nasjonale statistikken for Den norske kirke. Den viser «kirkelige tjenester» og «kirkelige brukere», som SSB kaller det. Statistikken for tjenester viser blant annet tall på gudstjenester, konserter, lederkurs, kor og samlinger på institusjoner. De kirkelige brukerne er antall deltakere på ulike aktiviteter.
De foregående årene med pandemi har lagt sterke begrensninger på aktivitetsnivået. Aktiviteter og samlinger ble avlyst eller gjennomført med antallsbegrensninger for å unngå smitte. Dette gjaldt også i de seks første ukene i fjor. I år blir ventelig det første hele kalenderåret uten smitteverntiltak.
Det er grunn til å være glad for at aktivitetsnivået nå nærmer seg slik det var før pandemien, tatt i betraktninger de begrensninger på arrangement og deltakere som har vært de siste årene. Antall gudstjenester mangler 6 % på å være like mange som i 2019. Det mangler 1850 konserter for å være like mange som før pandemien. Men det kommer færre deltakere enn før pandemien.
Bestill abonnement her
KJØP
