«Man kan like det eller ikke, men samene i Norge har ikke vetorett»

Etter at Frps Sylvi Listhaug på partiets landsstyremøte sa at Norge burde trekke seg fra urfolkskonvensjoner fordi hun er motstander av samenes angivelige vetorett tok Vårt Lands leder 15. mars avstand fra å «fjerne urfolks rettigheter».

Listhaug fikk så slippe til i Vårt Lands spalter 22. mars der hun gjentok at samene har en slags vetorett. Man kan like det eller ikke, men samene i Norge har ikke vetorett.

Oppfatningen skaper hardere verbale konfrontasjoner

I en artikkel i et temanummer om den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen i Kirke og kultur – som straks er ute – viser jeg hvordan særlig ett parti, Nordkalottfolket, formidler om samenes angivelige vetorett. Nordkalottfolket har ni av 39 representanter i Sametinget. En oppfatning om at Sametinget har vetorett skaper hardere verbale konfrontasjoner, særlig i Nord-Norge. Også velmenende miljøvernere formidler om en slik angivelig vetorett.

Nordkalottfolket er en videreføring av Finnmarkslista, etablert som en protest mot finnmarksloven. Loven gir Sametinget og Fylkestinget oppnevningsmyndighet til forvaltningsorganet for Finnmarkseiendommen. Ny behandling eller å sikre ekstra behandling i Sametinget er mulig etter § 10. Dette er ingen vetorett. Ellers gir loven ulike rettigheter til høsting på basis av bosted, i § 22–24.

Som en kontrast til Nordkalottfolkets forståelse viser jeg i Kirke og kultur-artikkelen til Den norske kirke. Urfolksrettigheter drøftes i en utredning som la grunnlaget for Kirkemøtevedtak 9/14 om menneskerettigheter, og utredningen er i tråd med internasjonal rett.

Konsultasjon

Før et planlagt inngrep i områder som urfolket enten er eier eller bruker av skal myndighetene legge til rette for fri og forhåndsinformert konsultasjon, med mål om å oppnå samtykke til inngrepet. Dersom slikt samtykke ikke oppnås bør inngrepet reduseres eller flyttes. Det skjedde ikke for vindkraftutbyggingene på Fosen.

Før et planlagt inngrep i områder som urfolket enten er eier eller bruker av skal myndighetene legge til rette for fri og forhåndsinformert konsultasjon, med mål om å oppnå samtykke til inngrepet

Begrepet samtykke er brukt i én bestemmelse i ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter, ved planlagt tvangsflytting av urfolket. I den ferdig forhandlede nordisk samekonvensjon er begrepet konsultasjon. En lett tilgjengelig tekst på regjeringens hjemmeside for denne konvensjonen forklarer at konsultasjon betyr mer enn bare en høringsrunde.

Det er spennende hva Sannhets- og forsoningskommisjonen vil foreslå innenfor ressurs- og arealbruk for å bidra til forsoning, og hvordan Stortinget eventuelt følger opp. Både før og etter framleggelsen av denne rapporten bør Vårt Land vurdere nøye om innlegg som feilaktig omtaler samers vetorett bør komme på trykk.