Verdidebatt

«Kan kvinner være prester? Kan menn?»

KVINNELIGE PRESTER: Gud ble menneske og kom oss helt nær. Mange av oss mener det ikke fører til liturgi som nødvendigvis inkluderer «det ikoniske skjegget» eller at den nødvendigvis må sies med en mannsrøst.

«Kan kvinner være prester?» spør Kjell Arild Pollestad retorisk. Vel, hvis menn kan, så kan også kvinner, sier jeg.

Nina Kristine Niestroj

Å være prest er en svært meningsfylt tjeneste. Jeg liker best det ordet, for det er, som Pollestad skriver, mer enn en jobb og et yrke. Men når jeg likevel også bruker «jobb» er det mest for å skjelne mot det allmenne prestedømme. Pollestad har selv stor faglighet, derfor skrives dette mest til andre som måtte ha interesse: I den gamle pakt var det bare prestene som fikk komme nær Gud i helligdommen. De var mellommenn; bad for folket og bar frem offer for deres synder. Og de lyste velsignelsen over folket. De hadde en særskilt stand i folket. Nå, i den nye pakt, med Jesus Kristus, er det ingen «geistlig stand». Det er kun èn mellommann mellom menneskene og Gud: Jesus. Han bar seg selv frem som offerlam, på korset. Det er bare Jesus som er prest i egentlig forstand, og «han har gjort oss til prester for Gud» (Joh. Åp. 1,6). Alle kristne er prester, med fri adgang til Gud.

Hva er egentlig en prest?

Uenigheten rundt kvinneprester og embetssyn dreier seg mye om Jesu offer og hva en prest egentlig er og skal gjøre. Pollestad skriver «presten og biskopen (…) taler og handler på vegne av Kristus.» Min tjeneste er ikke helt slik. Og utfordringen med en prestedominert kirke er at «lekfolk» tenker smått om egen tjeneste og nådegave. Og jeg er uenig i og stiller spørsmål ved dette: «Det er en særegen måte å være menneske på.» Det tror jeg ikke noe på, særlig sett i lys av alle overgrepene mot barn og unge. I det skjulte, men det kommer frem i lyset med jevne mellomrom.

Mye i innlegget som skrives om Den norske kirke er direkte feil og faller på sin egen urimelighet, og er i beste fall overdrevet. Men at kirken har et «tett samliv med statlig ideologi og praksis» er det mange av oss som er delvis enige i og sørger over. Personlig synes jeg det er synd at vi ikke står mer opp for de aller minste, barnet i mors mage (samtidig med nåden til de som har bidratt til abort). Det virker som alle kirkesamfunn har grøfter å gå i.

Mye som skrives i innlegget om Den norske kirke er direkte feil og faller på sin egen urimelighet, og er i beste fall overdrevet

Har fått støtte på tjenesten

Men jeg og mange med meg har stor glede og trosoppbyggelse i å være i den levende kirka vår, og noen av oss opplever kallet til å være hyrder og stå i en særskilt prestetjeneste med å «forvalte Ord og sakrament slik at kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene» (fra Tjenesteordningen vår). For noen kvinner har dette kostet mye. Selv har jeg fått støtte på tjenesten som prest, ofte av menn. Når det gjelder Benjamin Anda hadde jeg personlig ønsket at det var rom for ham i kirka vår, særlig fordi tros- og samvittighetsfrihet er viktig.

Gud ble menneske og kom oss helt nær. Mange av oss mener det ikke fører til liturgi som nødvendigvis inkluderer «det ikoniske skjegget» eller at den nødvendigvis må sies med en mannsrøst.

Kan kvinner være prester? Kan menn? Den eneste som er og har vært overhyrde og prest er den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt