Takknemlighet og solidaritet

Jeg har i noen dager vært pasient ved Nevrologisk sengepost på Sykehuset Innlandet, avdeling Lillehammer. Heldigvis var det ikke noe alvorlig, og jeg er igjen tilbake i hverdagen.

Selv om det aldri er spesielt hyggelig å være på sykehus, opplevde jeg disse dagene en faglig dyktighet og en omsorg som overgår alt jeg kunne forvente. Jeg ble behandlet som pasient (det vil si en som lider), ikke som kunde eller bruker. Jeg ble ikke avkrevd opplysninger om verken inntekt eller private helseforsikringer. Alt var gratis. Jeg ble møtt med vennlighet, respekt og varme av alle på avdelingen. De ga meg følelsen av å være et kjært medmenneske, ikke bare et medisinsk kasus. De viste i praksis at en pasient alltid er noe mer enn sin diagnose, og at ethvert menneske har helbredende krefter inne i seg.

Jeg er utrolig takknemlig for at vi i Norge har et offentlig helsevesen med en slik kvalitet. Det er vår gullbeholdning, som det har tatt generasjoner å bygge opp. Det må vi slå ring om og ikke la forvitre!

Helsevesenet er vårt gull

Jeg er utrolig takknemlig for at vi i Norge har et offentlig helsevesen med en slik kvalitet. Det er vår gullbeholdning, som det har tatt generasjoner å bygge opp. Det må vi slå ring om og ikke la forvitre! Og vi må aldri la lommeboka bestemme hvor raskt og hvilken behandling som gis. Hvis pasienter blir redusert til økonomiske utgiftsposter – og bare det, da er faren stor for at vi gjør mennesker til ting og behandler dem deretter.

Jeg vil med glede betale litt mere skatt, hvis det kan bidra til å sikre god helsehjelp til alle

Det minste jeg kan gjøre

Heretter vil jeg stemme på politiske partier som gir helsevesenet gode økonomiske betingelser, slik at de dyktige medarbeiderne kan gjøre jobben sin uten å segne under travelheten. Likeså vil jeg med glede betale litt mere skatt, hvis det kan bidra til å sikre god helsehjelp til alle, uavhengig av alder, kjønn, sosial og økonomisk status. Det er det minste jeg kan gjøre for å vise min takknemlighet og solidaritet.